Handle for 1000,- og få fri frakt!

Handlekurv

Lukk
Hageglede Kundeklubb
Som medlem i kundeklubben ønsker vi å gi deg ekstra fordeler som takk for at du velger å handle dine hagevarer hos oss. Ved å være medlem vil du få goder som eksklusive tilbud, invitasjoner og informasjon på e-post og SMS. Medlemskapet er gratis, og medlemsfordelene gjelder på Hageglede.no.
Meld meg inn!
Fortsett å handle

Hvilke frø bør forkultiveres i januar og februar?

Se produkter omtalt i denne artikkelen

Noen frø som spirer i vinduskarmen bringer et løfte om vår, og drømmen om bugnende planter i uterommet settes virkelig i gang. Noen planter er nødvendig å starte opp nå, mens andre kan vi vente noen uker med.

En god forkultivering gir oss planter som er rustet for et liv ute når dagene blir varme. Foto: SkarpiHagen.no

Vi starter opp året med frø, potter og jord mens det fortsatt er mørkt og kaldt ute. En umiddelbar vårfølelse er etablert i takt med frøenes om spirer. Samtidig koker det i ulike kanaler på sosiale medier hvor folk viser frem egne resultater med tips og råd som er utrolig inspirerende med tanke på forkultiveringen og veien videre til et frodig uterom. I strømmen av informasjon og inspirasjon dukker det ofte opp en del ord og uttrykk som kan virke litt fremmed. Her vil vi gi en forklaring på noen av de vanligste ordene og noen generelle tips som brukes i forbindelse med den første dyrkingen inne som også kalles forkultivering. 

Forkultivering av frø

Fra januar og utover våren er det en hel del frø som kan såes inne for å gi plantene et nødvendig forsprang for å kunne gi maksimal avling eller blomstring under en kort og intensiv norsk sommer. Forkultivering betyr rett og slett at vi starter dyrkingen inne frem til det blir frostfritt og klart for plantene å flytte ut. Enkelte planter som er trege i starten bør såes allerede i januar, men ikke alle trenger like lang tid for å etablere seg godt. Starter du med en tidlig forkultivering av planter som ikke trenger så lang tid kan det lett by på plassmangel og uhåndterlige planter inne. Eksempel på dette kan være om man skulle finne på å starte forkultivering av solsikker i januar som fyller vinduskarmen på 1-2-3. Her er en liste over planter som trenger ekstra tid og er lurt å starte opp med tidlig. NB! Husk å alltid lese på frøpakken hvor det står verdifull informasjon om såing og forkultivering.

Klokkeranken har veldig tydelige frøblader som kommer opp før de ordentlig bladene med lange klatretråder. Foto: SkarpiHagen.no

Januar/ februar

Såjord

En god såjord bør være veldrenert, næringsfattig og ugressfri slik at den er skånsom mot de første spede røttene som titter frem fra frøene. De aller fleste frøene har med seg en liten nistepakke med den næringen de trenger til å komme i gang den første tiden. En såjord kan kjøpes ferdig, men man kan også gjenbruke jord fra fjorårets krukkeplanting. Det vil si en allerede brukt jord som siktes for gamle røtter og rusk før man tilsetter litt ekstra sand eller Perlite for bedre drenering.

Vermiculite er uvurderlig for å skape et godt miljø rundt små frø som skal såes på overflaten av jorden. Foto: SkarpiHagen.no

Vermiculite

Har en gyllen farge og er lett og luftig med gode fuktbevarende egenskaper. Vermiculite er et naturmateriale og består av varmebehandlet skifer, og blander du Vermiculite i jorden vil den holde på fuktighet i lengre tid. På den måten kan vi gi et stabilt miljø for røttene. Når du skal så små frø bør de oftest ligge oppå jorden og da er Vermiculite uvurderlig. Bittesmå frø som ikke skal dekkes til, eller er avhengige av lys for å spire, kan få et tynt lag med Vermiculite over seg. Dette vil sørge for en stabil fuktighet rundt frøene samtidig som lyset slipper igjennom. Bonusen er at et lag med Vermiculite vil til en viss grad kunne hindre sopp og råte på frø og små spirer

Perlite gir en god struktur til jorden og holder godt på fuktigheten. Foto: SkarpiHagen.no

Perlite

Er et vulkansk materiale som blir svært porøst etter kraftig oppvarming. Perlite er skinnende hvit, lett og brukes til jordforbedring. Den har gode egenskaper ved å kunne holde på fuktighet når vi blander den i jorden. I tillegg til fuktbevarende egenskaper gjør den jorden porøs og veldrenert i lang tid siden Perlite holder formen godt og ikke kollapser. En porøs, veldrenert og lett fuktig jord vil som regel være oksygenrik og skaper et godt miljø for de fleste planterøtter på nye og gamle planter.

Filing og bløtlegging

Harde frø, og gjerne større frø, er som regel godt beskyttet og trenger ofte et døgn eller to i vann før de såes. Er det ekstra hardt skall kan det også være lurt å file litt på skallet slik at fuktighet kan trenge inn og på den måten aktivisere spireprosessen hurtigere. Bløtlegging er ikke noe hokuspokus og gjøres ofte i 1-2 døgn, men filing bør gjøres med nennsom hånd så ikke frøene blir ødelagt. Er filing nødvendig vil det være beskrevet på baksiden av frøpakken.

Luktert er en av frøsortene som gjerne kan bløtlegges et døgn før såing for å få fortgang i spireprosessen. Foto: SkarpiHagen.no

Breiså

Da sår vi mange frø i en potte eller i et større plantekar. Ofte breisår vi når det er små frø som er vanskelig å skille fra hverandre. Da vil plantene ofte komme opp tett og vi må passe litt ekstra på når de begynner å konkurrere for mye om plassen.

Pluggbrett

Dette er ofte et plastbrett med flere små potter eller rom i hvert brett. Dette er supert til litt større frø som kan såes enkeltvis eller med et par frø i hver plugg. Fordelen med planter som er dyrket i pluggbrett er at overgangen til større potte stresser planten mindre fordi vi ikke skaper så mye uro for røttene ved omplanting.

Har vi sådd frøene i et pluggbrett er det enkelt å flytte plantene over i større potter når vi skal gi dem mer plass. Foto: SkarpiHagen.no

Sådybde

Små frø legges normalt oppå jorden og dekkes med et tynt lag Vermiculite. Tommelfingerregelen ved såing av større frø er at dybden skal være tilsvarende 1-2 ganger frøets diameter.

Frøblader

Dette er de første bladene som kommer opp. Hos svært mange planter kommer de opp som et par, men hos enkelte arter kan frøbladet kommer opp som et sammenrullet blad om er utgangspunktet for videre vekst. Frøbladene er ofte helt annerledes enn de ordentlige bladene som kommer senere. Tomat er et godt eksempel på hvor stor forskjell det kan være på frøblader og ordentlige blader.

Prikle

Gjør vi når frøbladene har utviklet seg godt, og de første ordentlige bladene begynner å titte frem. Da har normalt røttene fått etablert seg godt nok til å kunne flyttes til en kraftigere jord. Når vi prikler planter vi de små frøplantene ut i egne potter med en egnet plantejord. Har vi breisådd vil det være nødvendlig å prikle så fort man ser at det er trangt om plassen. 

Når vi breisår vil plantene komme tett og de første frøbladene vil kjempe om plassen og når vi begynner å se ordentlige blader bør vi prikle dem ut i egne potter. Foto: SkarpiHagen.no

Varmematte

Er et hjelpemiddel som vil kunne få fart på spireprosessen. Det er en liten matte som legges under plantebrettet og vil normalt holde rundt 25 grader. Når vi setter frøene på en varmematte kalles dette undervarme. Vi kan få samme funksjon ved å sette potter og plantebrett på baderomsgulv med varmekabler. Når vi øker temperaturen på en slik måte er det ekstra viktig med en jevn fuktighet og lys så fort de første spirene titter opp.

Minidrivhus

Vil være en super hjelp for å holde en stabil fuktighet rundt frøpotter og små spirer. Det finnes en mengde gode minidrivhus til å ha på benken og de mest solide kan brukes år etter år. Som alternativ til et minidrivhus vil en brødpose i klar plast fungere helt utmerket om den trekkes over potten med frø. Husk bare på å åpne slik at spirene ikke stanger i plasten. blir de stående mot plasten vil de lett kunne råtne. Noen luftehull vil uansett være lurt.

Lykke til med forkultiveringen!

Du trenger kanskje også..

Til handlekurven

Jeg er interessert og vil bli kontaktet