For mange planteglade er våren en innspurt i forkultivering med vinduskarmer, badegulv og hyller som er proppfulle fordi de er brukt til å så småplanter. Som regel blir det trangt om plassen, og ikke alle plantesorter utvikler seg helt optimalt med lite lys, høy varme og tørr luft innendørs. Gikk det galt med enkelte av sortene inne, har vi heldigvis en ny sjanse med direktesåing ute i bed, krukker og kar. I tillegg er det en del vekster som blir finest om de blir sådd direkte på vokseplassen.

Det er ikke uvanlig at de små plantene vi dyrker inne får en litt merkelig fasong, med lang og spinkel vekst. Er frøplantene langstrakte og spinkle, vil overgangen til en sommer utendørs kunne være brutal. Da kan det ta litt tid før de kommer i gang med veksten igjen. Med direktesåing ute på friland vil plantene få et riktig miljø med tanke på balansen mellom temperatur og lys. Dette gjør at plantene vokser slik de er ment fra naturens side, med en kompakt vekstform. Mange av sommerblomstene våre slik som kornblomst, kosmos, ringblomst, valmuer, solsikker og blomkarse kan med fordel såes på friland så fort jorden holder en god temperatur.

Stabilt miljø

En stor fordel med direktesåing er at plantene får stå i ro og fred. Her blir de ikke flyttet rundt eller dratt opp med røttene for å prikles, pottes og stelles med. Dette gjør at de får mer ro og stabilitet til å utvikle et godt rotnett, og røttene er grunnlaget for en god vekst. Hver gang vi potter om en frøplante vil den ha behov for litt tid til akklimatisering, etablering av nye røtter for å erstatte det som er ødelagt. Da stopper veksten litt opp – det samme gjelder når vi skal herde, og plante dem ut. Når direktesådde frø har spirt, vil de få god fart på veksten som i tillegg holder seg stabil fordi røttene får stå i ro.

På mange av de tradisjonelle sommerblomstene vil derfor resultatet på de direktesådde ofte være bedre enn de som er forkultiverte. Selvsagt er det en del trege planter som er fullstendig avhengige av en tidlig start for å komme i blomst slik som chili, paprika, klokkeranke og blodbeger. Dette er informasjon som alltid står bak på frøpakken.

Hvordan så direkte

Når vi skal så på vokseplassen er det viktig at det er luket, og relativt fritt for ugress. De små frøplantene er ikke så sterke i kampen mot ugresset, som lett kan overmanne dem. Med en preparert og fuktig jord som er løs i det øverste laget, vil frøene legge seg godt til rette. Plantedybden tilsvarer normalt et par ganger frøets diameter. Det vil ofte si at de kun skal rufses forsiktig ned i det øverste jordlaget. Etter at frøene er spredt utover vil det være lurt å vanne forsiktig med en finfordelt stråle eller spreder slik at frøene ikke seiler avsted.

Fiberduk er et hjelpemiddel som kan gi oss en raskere spireprosess. I tillegg er frøene attraktive for fugler vil fiberduken hindre at de blir spist opp. Dette er den samme fiberduken vi brukte for å herde plantene som skal ut for sesongen, og den kan gjenbrukes mange ganger, så lenge den er noenlunde hel. Fiberduken bres over området der frøene er sådd, og vil gi et lunt miljø – nesten som et minidrivhus. Ettersom duken slipper igjennom lys vil de små spirene utvikle seg med tett fin vekst.

Noen med annerledes syklus

I tillegg til de tradisjonelle sommerblomstene er det noen som bør såes direkte på vokseplassen, nemlig de toårige vekstene. Det er enkelte planter slik som revebjelle, fløyelsblad, busknellik og judaspenge som har en toårig syklus. Det vil si at de etablerer en god plante første året. Denne overvintrer, og neste år vil det komme blomst. Etter blomstring vil den opprinnelige planten normalt dø, men de rekker vanligvis å sette frø som vil før arten videre. Har vi kjøpt frø fra en slik toårig plante vil det vært lurt å så dem så tidlig som mulig på sesongen. Da rekker de å etablere gode planter det første året.

Jo sterkere plante man klarer å dyrke frem i år, jo mer blomstring blir det neste år. Etterhvert som plantene har frødd seg selv ute i hagen vil noen frø hoppe over et år. På den måten justerer naturen seg slik at vi får planter på ulike stadier i utviklingen, og dermed noen som gir blomstring hvert år.

Noen stauder

Har du staudefrø kan disse også såes nå. Ideelt sår vi staudefrøene midtvinters og graver dem ned i snøen for å få spiring til våren. Det er også en hel del stauder som ikke er avhengige av kuldeperioden for å spire. Disse er det fint å få sådd tidlig på sesongen. Ved å utnytte den lange herlige sommeren vil plantene rekke å vokse seg store og sterke før høsten. Da er de bedre rustet til å klare overvintringen.