Stokkroser er en klassisk hageplante som ofte er å se i flotte gatemiljøer. Stokkroser er blitt dyrket i Europa siden 1200-tallet. 

Fakta om stokkroser

• Norsk navn: stokkrose
• Vitenskapelig navn: Alcea rosea
• Familie: Malvacea, kattostfamilien
• Varianter: Det kommer stadig nye varianter, ofte i myke pastellfarger. Blomstene kan være enkle, doble og delvis fylte.
• Botanikk: En toårig plante, såkalt bienn. Vokser vilt i det østlige middelhavsområdet. Stokkrosens livssyklus er på to år. I det første året etablerer planten seg. Frøet spirer og vokser til en liten bladrosett med et sterkt rotsystem. Det andre året blomstrer planten og legger fra seg rikelig med frø som faller på bakken og som begynner å spire året etter. Takket være en kraftig pælerot, kan stokkrosen søke vann i jorddybden og lagre energi til neste år, for så å blomstre og sette frø. Derfor trives stokkroser i tilsynelatende magre jordarter, for eksempel i asfalterte gatemiljøer uten konkurranse. Blomsterknoppen er høy og blomstrer nedenfra og opp. Frøene samles i runde kapsler.
• Hardførhet: Hardfør i mesteparten av landet i godt, drenert jord.
• Plantetype: To år gammel, “bienn”, blomsterurt.
• Vanskelighetsgrad: lett
• Høyde: 150-200 cm
• Blomsterfarge: Pastellfarger, ofte i det rosa fargespekteret eller i mørk burgunder.
• Jord: Trives i de fleste jordarter, men foretrekker varme og godt drenerte jordarter.
• Ernæring: Ikke kresen. Pæleroten søker næring dypt i jorden.
• Vanning: Tørkebestandig.
• Forhåndsdyrking: pre-kultivering er ikke nødvendig. I kalde områder gir dyrking i innendørsmiljøer tidligere blomstring.
• Sted: I sol.
• Dyrkningssted: Ved siden av husvegg, treplanker eller mur. Gjerne et sted som tiltrekker seg pollinerende insekter.
• Såtid: Innendørs fra mars – mai. Så direkte i perioden mars – august.
• Sådybde: 0,2 cm
• Avstand: 40 cm
• Spiretemperatur: 15-20 ° C
• Spiretid: 4-12 uker
• Utviklingstid: Ett år, fra såing til blomstring
• Blomstring: juni-oktober
• Formeringsmetode: Frø, formerer seg ofte av seg selv.

Stokkroser er klassikere i såkalte cottage gardens. Når de plantes i hagen, er de selvgående og veldig enkle å ta vare på. De gir også en egen sjarm når de legger seg litt her og der.

• Så direkte på dyrkningsstedet fra våren frem til sensommeren. Legg frøene i bløt 24 timer før du sår dem, da gror de raskere.
• Velg et solrikt sted i godt, drenert jord.
• Fukt jordoverflaten og så frøene. Press frøene mot bakken. De vokser lett og skal ikke dekkes til.
• Frøplanten spirer det første året. Lær å kjenne igjen den lille bladrosen slik at du ikke luker den vekk. Da vil den blomstre blomstring neste år.
• Dersom du ønsker å flytte en ett år gammel plante: grav dypt, helst med et greip eller annet hageredskap, slik at du får med hele rotsystemet.
• Du kan forplante stokkroser innendørs om våren. Legg frøene i bløt et døgn før du sår. Så dem på en grunn plass med omtrent 18 ° C, gjerne litt kjøligere når frøene spirer. Plant ute når risikoen for frost er over.
• Når blomsterknoppen er på sitt høyeste, kan det hende at stokkrosen må bindes, spesielt dersom de er utsatt for vind.
• Det er lett å ta frø fra toåringene. De setter frø tidlig, allerede i juli. Vent til frøhuset er brunt og frøene er tørre. Det hender også at de flyr av gårde på egenhånd. 
• Spre frøene der du vil, eller så dem i en kasse. Avhengig av hvor mye genetisk variasjon frøet bærer, kan den nye frøplanten noen ganger være nærmest en tro kopi av moderplanten. Men den kan også bli noe helt annet – det er sjarmen ved å så stokkroser selv. 
• Du kan lokke stokkrosen til å bli en flerårig plante og komme tilbake år etter år med ny blomstring. Da må du skjære av blomsterstanden før den siste blomsten visner. Da lar ikke moderplanten seg friste til å sette frø, men sparer energien i røttene.

Samdyrking med stokkroser

Stokkrosen er høy og sjarmerende. De er spesielt godt egnet i blomsterbed med andre såkalte torvplanter, som preges av  milde pastellfarger, og blomsterknopper som isop, perovskia, filtkonglys og lavendel. Stokkroser tiltrekker seg pollinerende insekter og er derfor perfekte å ha ved siden av en kjøkkenhage.

Sykdommer og problemer med stokkroser

Mørke små prikker under bladene: Det er en sopp som heter stokkroserust, eller Puccinia malvacearum. Den kan være plagsom hvis ikke den ikke holdes under kontroll. På undersiden av bladene er det 1-2 mm store brunsvarte prikker som er soppens hvilesporer. På bladenes overflate skinner prikkene gjennom som gule flekker. Sporene spirer om sommeren og gir stygge, rustfargede bladflekker som hemmer planten med redusert blomstring.

Fjern bladene så snart du ser slike soppangrep og kast dem i søpla. Fjern også de første bladene om våren og dekk bakken rundt plantene med ekstra jord.

Bruk av stokkroser

De er på sitt vakreste etter sin lange blomstringstid og når blomstene sprekker ut nedenfra og opp gjennom hele sommeren. Spesielt de fyldige variantene er særdeles vakre i buketter.

Stokkroser har en fortid som medisinsk plante, og har som resten av plantefamilien en lindrende effekt på sår. Artsnavnet Alceae er gresk for alke, som betyr “hjelp”.