Samplanting av blomsterløk og andre vekster

Den herlige og fargerike vårblomstringen er en energibombe når enhver blomsterløk lyser opp i en relativt tom hage. Når tuene med tulipaner, påskeliljer og krokus titter opp tidlig på våren, er det som regel ikke så mye andre vekster som har kommet i gang. Derfor blir de ekstra synlig, både i høyde og farger. Etter blomstringen kommer det store spørsmålet! Hva gjør vi med bladverket?

Klippe eller ikke klippe blomsterløk
De aller fleste blomsterløk er fulle av krefter når vi planter dem om høsten, og det trengs for å gi en god blomstring. Hos produsentene har de har blitt dyrket under optimale forhold. Det vil si at blader har fått lov til å utvikle seg, for å gjøre løken stor og sterk. All fotosyntesen som foregår i bladene produserer energi. Dette gjør at løken kan vokse, og være klar til neste års blomstring. Når blomsterløken går i hvilemodus, vil i tillegg all næringen fra bladverket trekke seg tilbake når det visner. På denne måten går ikke kreftene til spille. Den samme prosessen skjer i hagen vår. Derfor er det viktig at vi gir de vårblomstrende løkplantene mulighet til å få beholde bladene etter blomstring – kanskje til og med gjødsle dem! Steller vi pent med dem vil de kunne komme igjen med god blomstring år etter år.
Klipper vi derimot av bladene etter blomstring, vil vi frarøve planten alle muligheter til å lade opp med nye krefter, som er nødvendig. En blomstring er faktisk en kraftanstrengelse for en liten blomsterløk!

Skjule bladverket som visner
Bladverket etter blomstringen er ikke akkurat pent, så det er greit å skjule dette i størst mulig grad. Det ser spesielt ustelt ut når det begynner å gulne. De fleste liker litt orden i bedene, så derfor bør dette planlegges allerede på høsten. Når vi planter blomsterløk i høstmånedene er det lett å se hvilke planter som har stort og flott bladverk. Det kan være stauder, eller frodige sommerblomster vi pleier å ha i uterommet. Eksempler på dette kan være høstanemoner, hosta, forglemmegeisøster, floks, peoner eller georginer. Georginer kan være supre til å skjule bladverk etter vårblomstringen, siden de vokser fort opp og dekker godt.

Allium i en særstilling
Allium er en blomsterløk som alltid blir pjusk i bladverket. De starter faktisk å gulne mens de er i full blomst! – Men du skal lete lenge etter flottere blomster, og insektene elsker dem. De store tette kulene i hvitt eller lilla er et syn når de rager over mye annet i bedene, fra forsommeren og utover. Etter blomstring får de dekorative frøkapsler, som i tillegg er fine å tørke. Allium er superenkel å samplante, siden veksten er høy og smal. Sett dem mellom andre planter med større blader, og gjerne litt høyere blomster som er mindre og lettere i uttrykket. Eksempelvis akeleiefrøstjerne, kattehale, valmuer, akeleie og storknebb. Det kan gi en fin kontrast til de mer kompakte kulene på alliumen.

Plassering av blomsterløk
Når du plasserer blomsterløk på høsten så velg gjerne plassering mellom, eller litt inn under bladene på stauder som kommer opp litt senere på vår/sommer. Har du et bukettbed hvor det skal inn mest ettårige sommerblomster og georginer, vil det være ekstra lurt å gruppere løkblomstene. Dette gjør at de skaper en større effekt under blomstringen, men samtidig er en gruppe enklere å “gjemme” mellom andre vekster med store blader. Fyller du opp mellom eksisterende stauder, vil dette gi en fin overlapping av blomstring. En kontinuerlig blomstring er til stor glede for hageeier, så vel som sulte insekter fra vår til høst.

Ulike typer Hosta er også supert for å skjule visnende blomsterløk! Hosta kommer ofte litt sent, og vil ikke forstyrre under blomstringen på våren. Når Hosta først har bestemt seg for å skyte, kommer den fort opp. Da legger bladene seg fint utover, og dekker et ganske mye større område enn man skulle tro. Noen andre stauder med store blader som kan være effektive er slik som bronseblad, skjoldbronseblad, skjoldsildre, høstormedrue og marikåpe.