Klimasoner: Løk har i likhet med andre vekster to prinsipielt ulike måter å formere seg på, ved frøformering og ved «rotdeling», som for løk er å utvikler nye løk.

Herdighet er en plantes evne til å motstå lave temperaturer (typisk frost i Norge) uten å dø. Temperatur vil også kunne påvirke evnen til å danne modne frø og mulighet til å gjenopprette fullverdige løk etter blomstring og eventuelt danne sideløk. Temperatur vil også kunne påvirke evnen modne frø har til å spire i forskjellige klimasoner.

Som en slags rettesnor til valg av rett vekst på en bestemt geografisk lokalitet er det utarbeidet et klimakart. Dette gir en oversikt over hele Skandinavia, delt inn i klimasoner. I Norge varierer disse fra sone 2 til 8.

Bruker man både klimakartet og herdighetstallet til en plante kan det si noe om hvor i landet den har best gromuligheter. Bruken av herdighetstall har imidlertid flere utfordringer og begrensninger.

Den første er at det viser seg at en rekke planter trives best i kystklima med mildere vintre, men også med lavere sommertemperaturer. Andre planter vil helst ha høye sommertemperaturer i kombinasjon med hardere og kaldere vintre. Et typisk klima vi finner i innlandet i Norge.

Norge er et langstrakt land, og klimaet i sør er veldig annerledes enn i nord når det gjelder lys gjennom døgnet, samtidig som at sommertemperaturen normalt sett er lavere i nord. Det gjør at noen planter faktisk trives langt bedre nordpå enn i sør. Gode eksempler på dette er roseartene Rosa moyesii og Rosa holodonta. Disse klarer knapt å vokse i Sør-Norge, mens de i Nord-Norge (Tromsø) blir 4-5 meter høye, spaliert på vegg. De setter også modne frø som klarer å spire i Tromsø (der de er testet ut).

Et av hovedproblemene når det gjelder herdighetstallet til plantene, er at dette egentlig ikke kan fastsettes før plantene faktisk er testet ut i de høyere klimasonene, som nordover og høyere til fjells. Svært mange arter er rett og slett ikke utprøvd på såkalt klimatisk vanskeligere plasser.

Nok et problem knytter seg til genetisk formerte planter (som i utgangspunktet er frøformerte). Alle livsformer som er framkommet gjennom kjønnet formering har variasjoner i en rekke egenskaper. For planter er hardførhet eller herlighet en egenskap som varierer fra individ til individ. Under det er også evnen til formering under vanskeligere klimatiske betingelser. Gjennom frøformering og seleksjon har undertegnede på denne måten fått flere løvtrær med frø fra Sør-Norge til å vokse og trives i Tromsø. For eksempel lønneartene ask og eik, som begge har lavere herdighetstall enn det Tromsø-klimaet tilbyr.

Et siste problem er knyttet til det lokale klimaet på et sted, og ikke minst mikroklimaet i den enkelte hage. Et gunstig lokalklima og ikke minst et godt mikroklima, sammen med gode jordforhold, kan heve plantens herdighetstall med flere poeng i forskjellige klimasoner.

Konklusjonen blir rett og slett at man ikke kan vite helt sikkert om en plante vil trives i din hage uten at du har forsøkt selv. Sørger du for et gode vekstforhold i din hage og ditt klima så må ikke nødvendigvis plantes herdighetstall bety allverden.