Beskrivelse
VIERPÆRE ‘DIS’ E | Pyrus salicifolia ‘DIS’
Opprinnelse:
Vierpære ‘DIS’ E, også kjent som ‘Epldis’, er en seleksjon av Pyrus salicifolia, som har vært dyrket i Norge siden 1960-tallet. Det unike sølvgrå bladverket gir treet et oliventre-lignende utseende, som gjør det til et elegant og dekorativt element i både private hager og offentlige landskapsprosjekter.
Vekstforhold:
Dette løvfellende treet trives i solrike, lune omgivelser og foretrekker veldrenert, kalkholdig jord. Det tåler tørke svært godt, men mistrives i våt jord. Vierpære ‘DIS’ er hardfør til klimasone H5, noe som gjør det godt egnet for norske forhold.
Planting:
Levert i en 10L-potte med en høyde på 175–200 cm, kan ‘DIS’ plantes direkte i bakken. Velg en solrik plass med god drenering. Ved planting i grupper anbefales en planteavstand på 4–6 meter for å gi treet rom til å utvikle sin naturlige form.
Vanning og Stell:
I etableringsfasen trenger treet regelmessig vanning, spesielt i tørre perioder. Når det er etablert, er det lettstelt og tåler perioder med tørke godt. En lett tilførsel av kalkholdig gjødsel om våren kan fremme sunn vekst og vakre blomster.
Beskjæring:
Beskjæring er sjelden nødvendig, men om ønskelig kan det gjøres tidlig på våren for å fjerne døde eller svake greiner. Dette bidrar til å opprettholde treets form og helse.
Vinterstell:
Vierpære ‘DIS’ er hardfør til klimasone H5 og tåler norske vintre godt. I svært kalde områder kan et lag mulch rundt rotsonen gi ekstra beskyttelse.
Bruksområder:
Dette prydtreet er ideelt som solitærtre i hagen, i grupper, eller som en del av større landskapsdesign. Det sølvgrå bladverket gir en vakker kontrast til grønn vegetasjon og minner om oliventreets eleganse.
Spesielle egenskaper:
Vierpære ‘DIS’ E er kjent for sitt sølvgrå bladverk som gir treet et unikt uttrykk. Om våren prydes det av små, hvite blomster som tilfører ekstra dekorativ verdi. Selv om treet produserer små pæreformede frukter, er de ikke spiselige.
Sykdommer:
Vierpære er generelt robust og motstandsdyktig mot sykdommer. For å unngå jordtrøtthet, bør treet ikke plantes på samme sted som tidligere pæretrær. God jordforbedring og luftsirkulasjon fremmer sunn vekst.