Er du en EarlyBird? Gjør vårens innkjøp nå og spar 15%

Lukk

Fri frakt over 1000 kr

Handlekurv

Finn produkter
Lukk
Hageglede Kundeklubb
Som medlem i kundeklubben ønsker vi å gi deg ekstra fordeler som takk for at du velger å handle dine hagevarer hos oss. Ved å være medlem vil du få goder som eksklusive tilbud, invitasjoner og informasjon på e-post og SMS. Medlemskapet er gratis, og medlemsfordelene gjelder på Hageglede.no.
Meld meg inn!
Fortsett å handle

Det er dessverre mange dyr som sliter med å finne mat på vinteren, og det er mange fugler som ikke overlever vinterhalvåret. Men heldigvis kan man hjelpe og legge godt tilrette for fuglene i hagen! Vinteren er nemlig tiden for å skjemme bort fuglene med masse mat. Ikke bare fordi det er koselig, men det er faktisk et nødvendig gjøremål i hagen for at fuglene skal overleve. Det å gi fuglene mat om vinteren øker overlevelsessjansene, også er det jo veldig hyggelig å følge med på småfuglene i hagen når kulden setter inn. 

Kulden er ikke verst for fuglene

Det er faktisk ikke kulden som er det største problemet for fuglene på vinteren. De fleste fuglene klarer seg greit så lenge de finner mat, men når snø og is dekker over maten til småfuglene, er det matmangelen som er den største utfordringen. Derfor er det viktig at man tilrettelegger med fuglematere og julenek i hagen, slik at fuglene har tilgang til mat gjennom vinteren. 

Dette skal du passe på 

  • Du kan servere nesten alt til fugler, men de bør ikke få helt hvitt brød, brød med mugg eller kaker med mye sukker. 
  • Heng opp fuglematere i nærheten av trær og busker, slik at fuglene kan gjemme seg for rovfugler. 
  • Ha maten et godt stykke opp fra bakken, slik at katter ikke når opp til fuglene.
  • Vask fuglebrett jevnlig for å unngå bakterier og sykdom hos fuglene.

Trenger rikelig med fett

Fuglene trenger rikelig med fett om vinteren for å bygge opp fettreservene. Det som da er fint å tilby dem er solsikkefrø, nøtter eller meiseboller, som alle har høyt fettinnhold. Meisebollen er den av de som har mest fettinnhold, så hva med å lage hjemmelagde meiseboller? En enkel og skikkelig hyggelig juleaktivitet som man kan gjøre sammen med barna. 

Hjemmelagde meiseboller til fuglene

Det du trenger
Usaltet fett (delfiafett) og nøtter, solsikkekjerner, havregryn eller annet du har av frø i skapet. 

Finn frem dette
Du trenger en form å helle massen i. Her kan du bruke av det du har i skapet, enten om det er pappkrus, en gammel kopp eller annet. Nå som det går mot jul kan det være veldig dekorativt å bruke pepperkakeformer, men husk da å ha et tykt lag med masse i formen, slik at du unngår at meisebollen knekker i to. Husk også å finne frem en hyssing, så du kan henge den opp. 

Slik lager du blandingen
Smelt fettet på lav temperatur og hell i frøene. Massen kan gjerne være flytende slik at man får godt med fett som holder alle nøttene og frøene på plass. 

Fyll formene
Hell massen i formene og ha gjerne et ekstra fettlag over slik at alle frøene og nøttene holder seg på plass i formen. Legg hyssingen ned i massen eller lag et hull som du kan tre gjennom når massen er stivnet. Om du heller massen i en kopp, kan et triks være å samtidig sette i en skje som fuglene har å sitte på mens de nyter den deilige meisebollen. Til slutt setter du formene i kjøleskapet eller ute til massen har stivnet.  

Tiden er inne for å plante Amaryllis. For å sikre deg blomstring til jul må den plantes nå. Amaryllis bruker 6-8 uker før de begynner å blomstre og er en majestetisk og flott blomst som er enkelt å lykkes med. Det fine med Amaryllis er at det finnes rom for å være kreativ med dekorering og styling. 

Her finner du tre ulike måter å plante Amaryllis på. Dekorering med naturmaterialer som mose, kongler og grener er svært dekorativt mens du venter på at amaryllisen skal blomstre. 

Amaryllis i potte

Finn frem en stødig potte. Fyll jord i bunn av potten og plasser løken i midten av potten. Fyll på med jord rundt løken slik at den står stødig. Det kan være lurt å bruke fuktig jord som tetter seg rundt røttene. Fordelen med å bruke en tung potte er at den tåler at løken får litt høyde og tyngde i toppen slik at potten ikke velter når løken blomstrer. 

Når jorden er pakket godt rundt løkene kan du plassere mose på toppen av jorden som dekor. Gjerne bruk en ståltråd og bøy til en U-form, stikk den så ned i mosen slik at mosen holder seg på plass. Unngå å stikke i løken. 

For ekstra dekorelementer kan det være fint å lage en krans ut av villvingrener. Form grenen til en løkke for å så flette grenene over og under løkken. Denne kransen kan for eksempel legges på toppen av potten som pynt

Mosekuler er også svært dekorativt. Finn frem noen fine stykker med mose. Overflaten må være jevn da den skal brukes som yttersiden av mosekulen. Legg noe mose på undersiden av stykke og samle det fine stykket rundt mosen til en snøball. Press ballen sammen. For å unngå av ballen går i oppløsning, bruk en myrtetråd og stikk inn i mosekulen og vikle rundt ballen. 

Vrihassel er både fint å se på, men også veldig smart å bruke når vi senere skal støtte amaryllis-stilkene. Plasser grenen godt ned i den ene enden av potten og vikle den ned igjen på andre siden av potten slik at den står som en bue over blomsterløken. Fest enden med en liten krampe av ståltråd. 

amaryllis
Fantastisk Amaryllis-oppsats i potte. Her med dekorativ styling av mosekuler, mose, villvinkrans og vrihassel. Foto: Skarpihagen.no

Amaryllis i plastpotte

Har du Amaryllisen i en plastpotte kan det være veldig fint å dekke potten med mose. Finn frem 2-3 mosestykker (avhenger av størrelsen på potten). Legg undersiden av mosestykke inn mot potten. Fest med myrtetråd og vikle rundt potten. Gjenta prosessen til du har dekt hele potten med mosestykker. For litt ekstra dekor kan du gjerne bruke litt kobbertråd rundt mosen og vips så har du en meget dekorativ amaryllis i plastpotte. 

amaryllis
Meget kreativ og dekorativ Amaryllis i plastpotte. Plastpotte kledd i mose med kobbertråd rundt som ekstra styling. Foto: Skarpihagen.no

Fat med tre Amaryllis

Finn frem et fat og tre like store Amaryllis. Fatet må gjerne ha hull i bunn og en undervanningsskål. Fyll jord i fatet og plasser løkene godt ned i jorden. Fyll så etter med jord rundt løkene slik at de står stødig. Legg fine mosestykker rundt løkene for ekstra dekor. Pakk mosen inntil løkene. Gjerne lag noen fine kranser av villvingrener her også som for eksempel kan plasseres rundt løkene i fatet. Her kan du også dekorere med mosekuler, kongler og grener med lav. Prikken over i-en er å vikle kobbertråd rundt hele arrangementet for et ekstra dekorelement. 

amaryllis
Lekkert arrangement av Amaryllis. Her med dekor av mose, mosekuler, kongler, grener med lav, villvinkrans og kobbertråd. Foto: Skarpihagen.no

Lykke til med planting!

En blomstereng er vakker, fargerik og forholdsvis enkel å lykkes med. I tillegg er den bra for insekt- og dyrelivet i hagen din. Så hva trenger du å vite før du etablerer en blomstereng

Plassering: 

Anlegg den så solrikt som mulig. Jeg har sådd engblomster flere steder i hagen min; et større solrikt felt midt på eiendommen, langs en grusgang og ved en steintrapp. Både mindre og større områder kan egne seg. Velg gjerne et tørt sted hvor solen lett kommer til. Engblomster liker ikke våt og skyggefull plassering.

Kornblomst med sin sterke blåfarge er vakker i blomstereng.

Jord og næring: 

Engblomster foretrekker næringsfattig jord (mange tror motsatt). Områder med sand, stein, grus eller karrig jord egner seg – gjerne hvor du ikke har dyrket jorden tidligere. Fjern gressplen ved behov og så frøene på bar jord. Ikke tilfør engen gjødsel eller næringsrik jord. Du kan eventuelt fylle et sandlag på toppen av jorden for å gjøre jorden mindre næringsrik før du sår. 

Områder i hagen med mye stein og karrig jord er egnede steder. Rundt denne steintrappen ble det sådd frø på våren og her trives engblomstene. En god ide om du f.eks har en skråning i hagen du ønsker å forskjønne.

Frø: 

Du kan kjøpe ferdige engfrøblandinger, alt fra ettårige til flerårige, eller selv samle frø fra blomster i veikant eller enger. Noen blander også innkjøpte frøblandinger med selvplukkede frø. Jeg gjør sistnevnte da jeg liker å blande inn kornvalmuer i frøblandingen min.

Kornvalmuer med sin karakteristiske røde farge. Enkle å så og sprer seg fort i hagen din. 

Såtid: 

Eng kan du så store deler av året når det er snø- og frostfritt. Mange sår frø tidlig på våren når snøen er borte og jorden starter å varmes opp. Andre sår utover høsten i august-september. Skal du lagre frø over vinteren bør de sankes på høsten og oppbevares mørkt, kjølig og tørt eksempelvis i en papirpose eller i et kaffefilter.

Vanning: 

Lite til ingen vanning når blomsterengen først er etablert med mindre det er tørkeperioder på sommeren. Engblomster liker jorden mer mot det tørre, men husk å vanne den første tiden etter såing, slik at frøene spirer og blomstene får etablert seg. 

Luking: 

Luk med fordel bort ugress som brennenesler, tistler eller burot om de dukker opp. Ugress tar fort over området. I tillegg gjør ugress jorden mer næringsrik (nitrogenrikt), noe en blomstereng ikke liker.

Stell og veien videre: 

En blomstereng trenger lite stell når den først er etablert. Du trenger ikke klippe ned engen, men om du ønsker rikere blomsterflor til neste år er det en fordel å kutte den ned (f.eks. med en ljå). Dette gjøres når frøene er modne på høsten, rundt august – september. På denne måten hjelper du engen med å frø seg.

Liker du gult? Da er solsikker noe for deg. Solsikker er enkle å lykkes med og kan sås både i potter og bed eller som eng. Solsikker har ikke fått sitt navn fordi de er solgule, men fordi de vender seg mot solen. Ofte vil du se en hel åker vendt mot sør, hvor blomstene søker og får mest mulig solskinn.

Prosjekt solsikkeåker. Få ting er vakrere enn solsikker i blomst.

Stelletips: Etter min erfaring er solsikker hardføre og tåler mindre stell enn mange andre planter. Men om du vil få ekstra flotte og store solsikker kan du gi de god næringsrik jord. Planter du de i bed eller som eng gi de litt tilførsel av kompostjord eller kukompost eventuelt litt hønsepellets et par ganger i løpet av sesongen. Du kan óg bruke kunstgjødsel. Planter du de i potter bruk næringsrik blomsterjord/krukkejord og bland med fordel inn litt sand, grus, lecakuler for å skape god drenering i jorden. Gi de noe tilførsel av gjødsel og vann gjennom sommersesongen. Solsikker er vakre og står ofte lenge utover høsten, nesten helt til frosten kommer.

Før og etter. Her er solsikker sådd som en liten eng foran huset mitt.

Planting: Sås hver vår, enten innendørs i potte i perioden februar-mai, eller utendørs når frosten er borte. Førstnevnte anbefales om du vil ha et forsprang og få solsikkene tidligere i blomst. I potte holder det ofte med et solsikkefrø pr potte.

Visste du at solsikker kommer i en rekke sorter, farger og størrelser? De finnes også som flerårige. Fra venstre; “Teddy bear”, “Claret” og flerårig solsikke.

Opprinnelse og utbredelse: Solsikker er opprinnelig amerikanske, men er nå en elsket og utbredt plante også i Europa. Ukraina har solsikken som sin nasjonalblomst og den har blitt et symbol på fred.

Drømmer du om en fargerik blomstereng der du bor? I tillegg til at eng er slående vakker med sin blomsterflor og bra for din lykkefølelse, skaper du en oase for insekter, humler og bier. 

Blomstereng i praksis, steg-for-steg:

1 – Tidspunkt 

Blomstereng kan du i utgangspunktet så hele året foruten når det er frost. Mange sår når snøen forsvinner og jorden starter å varmes opp, rundt april-mai. Andre sår i overgangen sensommer til høst, i månedsskiftet august-september. Flerårige frøblandinger kan du så store deler av året. Ettårige frøblandinger bør du så på våren.

2 – Velg område

Finn et egnet område i hagen din. Helst solrikt og med næringsfattig jord f.eks der det er stein, sand eller grus. Alt fra et større område i hagen til en mindre hageflekk fungerer.

3 – Fjern vegetasjon

Fjern uønskede planter og ugress fra området. Spa opp og fjern eventuell gressplen slik at jorden blir bar.

4 – Jevn ut

Jevn jorden det du klarer med en jernrive

5 – Tilføre ekstra sand/grus?

Du kan legge på et par cm lag med sand (andre bruker småstein) om ønskelig på toppen av jorden. Sand og grus er næringsfattig, noe engblomster liker.

6 – Så frøene jevnt utover med hendene

Du kan så med ulike frøblandinger:

  • Ettårige engfrø (så på våren)
  • Flerårige engfrø (kan sås store deler av året)
  • Egenkomponerte engfrøblanding – blanding av kjøpte frø og selvsankede frø (jeg gjør selv sistnevnte)

7 – Vanning

Så frøene før det er meldt regn eller vann godt etter såing. Regner det jevnlig klarer engen å etablere seg selv, men om regnet uteblir vann gjerne slik at frøene spirer og blomstene får etablert seg.

8 – Ugress

Dukker det opp ugress som brennesler og burot fjernes disse da de fort tar over og gjør jorden for næringsrik (som engblomster ikke trives i).

9 – Nyt

Så er det bare å lene seg tilbake og nyte blomsterengen som ofte skifter farge ettersom de ulike blomstene spirer og gror gjennom sommer og høst.

10 – Hvorfor er det bra med blomstereng?

En del tiår tilbake fantes masse blomsterenger rundt omkring i Norge, også i byene våre. Omlag 80% av blomsterengene er nå forsvunnet og det samme har mange sommerblomster og pollinerende insekter som humler og villbier. Ved å lage blomstereng i din hage, nabolag, veikant eller i ditt bymiljø bidrar du til at villblomster, insekter, humler og bier kan komme tilbake.

Nyttige tips

Sank vakre engfrø langs grøfte- og veikanten. Det er helt gratis!

Bland sammen sand og frø i en bøtte og så blandingen utover med hendene. Da blir det enklere å fordele frøene jevnt utover.

Ikke tilfør næring av noe slag. Da vil det ofte komme ugress som brennesle og burot.

Ønsker du norske herdige engplanter, gå for flerårige norske engfrø. 

Ønsker du spesifikke blomster som er slående vakre, men ikke er herdige kan du kjøpe ettårig-blomsterengfrø.

Slå gjerne ned engen i slutten av august-september. Dette fører til at engen frør seg og du får mer blomster neste år. I tillegg beskyttes røttene mot kulden i vinterhalvåret. 

Hvitløk har vært brukt i ulike kulturer gjennom flere tusen år, og for mange har den en fast plass på kjøkkenet. Hvitløken er en viktig del i mange matretter, men den har også vært brukt mot helseplager i uminnelige tider. Det er alminnelig kjent at hvitløken styrker immunforsvaret, og allerede på midten av 1800-tallet ble det oppdaget antibiotiske egenskaper hos hvitløken. Lukten er elsket og hatet, men smaken er det mange som ikke ville vært foruten. At den er så enkel å dyrke selv er ekstra gøy!

Når du skal sette hvitløk bør du benytte godkjent setteløk, for å være sikker på å ikke få med sykdommer inn i hagen. Foto:SkarpiHagen

Du kan dyrke hvitløk i de aller fleste klimasoner, og i mesteparten av landet. Med en herdighet på H6 er dette en svært robust vekst. Som alle andre løkvekster vi planter på høsten er det viktig med en veldrenert jord på vokseplassen. Blir løk stående en plass hvor jorden er vasstrukken som deretter fryser til is vil det det ofte gå galt. Når du skal forberede plantingen er det derfor smart å vende jorden, slik at den er luftig og fin før hvitløken settes. 

Året etter planting kommer belønningen i form av nye friske hvitløker som kan høstes. Foto:Tore Skarphagen

Kan man benytte alle typer hvitløk til planting?

Når vi skal plante hvitløk bør det benyttes sertifisert setteløk som er sykdomsfri. Skal vi plante ut i hagen er det viktig å benytte løk, knoller og frø som er beregnet for dyrking her i landet. Planter vi grønnsaker fra matbutikken har de ikke vært igjennom samme kontrollen med hensyn til plantesykdommer, og er derfor ikke egnet til videre dyrking her i Norge. Benytter vi eksempelvis hvitløk, poteter eller tomatfrø fra matbutikken vil vi kunne få med sykdommer som kan skape store problemer. I ytterste konsekvens kan det være sykdommer som sprer seg til andre steder enn egen hage. 

Hvordan planter vi hvitløk?

Når vi får setteløk er de kraftige, fulle av vekstkraft og ser de ganske like ut med hvitløken vi kjøper. Som vanlig er de sammensatt av flere fedd rundt den gamle stilken, som står i midten. Det første vi gjør er å bryte opp løken forsiktig, og få løsnet alle feddene – de skal nemlig plantes hver for seg. Rundt hvert enkelt fedd vil det dannes nye fedd slik at vi kan høste en helt ny hvitløk på sensommeren neste år.

Plant de løse hvitløksfeddene med en god avstand, slik at de har plass til å utvikle seg godt til nye hvitløk. Foto:SkarpiHagen

Etter at jorden er preparert, og feddene løsnet er det tid for å plante hvitløk. Plantes de på 5-10 cm dyp vil det tilsvare 2-3 ganger løkens høyde. Det er likt med de fleste andre blomsterløk. Siden hvitløken skal vokse seg stor og sterk, trenger den litt mer plass rundt seg så beregn ca 15 cm mellom hvert fedd som plantes. Plantes de for tett vil de konkurrere om næringen, og avlingen vil derfor bli dårlig. Etter planting kan de gjerne få en god vanning. Får hvitløken litt tid på seg før frosten kommer vil de rekke å utvikle røtter, og klargjøre et skudd som skal komme opp til våren. Med disse forberedelsene er den lille hvitløken bedre rustet til å klare vinteren som er rett rundt hjørnet.

På sensommeren neste år kan hvitløken høstes, tørkes og renses før den oppbevares tørt og kjølig. Da vil vi kunne ha glede av den herlige smaken til langt ut på vinteren. Foto:Tore Skarphagen

Hvor kan vi plante hvitløk? 

Har du ikke noen kjøkkenhage er det ikke noe problem. Hvitløk kan plantes i blomsterbed, store krukker og plantekar så lenge dreneringen er god. Siden den er så hardfør kan vi plante den nesten overalt. Selve planten er ikke stor og ruvende når den kommer opp til våren, så den kan fint stå innimellom stauder, roser, i bukettbedet eller lignende. Et gammelt kjerringråd er faktisk at hvitløkplantene virker avskrekkende på lus. Det er ikke dokumentert, men stadig fler planter hvitløk mellom rosebusker og annet for å unngå angrep av lus. Hvitløken skiller ut stoffer som en del skadedyr ikke liker. I tillegg vil vi kunne ha nytteplanter sammen med prydplantene våre. Uansett hvor du planter hvitløken er det bare å lene seg tilbake og vente på våren og se dem spire. Plantene vokser fort opp, og så begynner magien under jorden hvor det dannes nye hele hvitløk som kan høstes i juli.

Det er mange gode grunner til å plante den populære ramsløk i egen hage. Den herlige milde løksmaken kan anvendes i ulike matretter, men også gi glede langt utover året om vi lager ramsløksalt, eller smaksetter olje med ramsløk. Ved tørking av ramsløk vil derimot mye av smaken gå tapt. I tillegg til å smake godt, er den svært dekorativ som staude på våren. Med tiden danner den et tett teppe av mørkegrønt bladverk, og skjermer av små stjerneformede blomster i mai måned.

Blomstene på ramsløk er som små stjerner på våren, og er vakre i salaten hvor de gir en herlig mild smak av hvitløk. Foto:SkarpiHagen

Truet i naturen

Ramsløk er blitt en populær plante de siste årene, og er derfor blitt hardt beskattet i naturen. Når hele restaurantbransjen jakter på den, sammen med alle privatpersoner som har fått smaken, går det hardt utover den ville bestanden. Den ville ramsløken er faktisk blitt rødlistet, og står nå i fare for å bli utryddet hvis jakten fortsetter. Dette er kanskje en av de beste grunnene til å dyrke dem i egen hage. Da kan vi høste vår egen ramsløk uten å skade naturen – mer kortreist blir det nesten ikke.

De små setteløkene til ramsløk er sårbare for uttørking, og bør plantes så fort du får dem hjem. Foto:SkarpiHagen

Rett i jorden

Sammen med annen blomsterløk på høsten, kan vi også få tak i ramsløk som setteløk. De er er mer sårbare enn de fleste andre løkvekster, og har ikke det beskyttende skallet som hindrer uttørring. Derfor er det avgjørende at de små løkene kommer i jorden så fort som mulig. Prosessen fra de graves opp, til de er plantet på nytt sted bør derfor ta kort tid. Bestiller du på nett bør pakken hentes umiddelbart så den ikke blir liggende på utleveringsstedet. Deretter plantes de straks de kommer hjem. 

Vokseplass og jord

Ramsløk er robust og hardfør når den først er veletablert. De klarer seg helt opp til H6, og vokser i store deler av Norge. Naturlig vokseplass er i løvskog med halvskygge eller skygge, og ofte i nærheten av bekker hvor det er en jevn fuktighet. På våren rekker de som regel å komme i god vekst før løvet på trærne skaper for mye skygge, og utover sommeren visner bladene ned slik at planene går i hvilemodus for neste vår. Denne syklusen er typisk for mange woodland-stauder. Ramsløk vil gjerne ha en veldrenert moldrik jord som er jevnt fuktig, og gjerne tilsatt sand for ekstra drenering. Jorden bør ikke være for sur så et par never skjellsand på plantestedet, kan gjøre susen for å øke ph til et nivå som de trives med. I hagen kan vi gjerne gi et jorddekke med halm, eller avklipt gress, for å opprettholde en stabil fuktighet i jorden.

Rens jorden for ugress, og tilfør litt sand, eventuelt skjellsand, før setteløken plantes hver for seg. Foto: SkarpiHagen

Plantingen

Når vi skal plante ramsløk bør de få sitt eget lille område. De trenger nemlig litt tid på å etablere seg skikkelig, og da skal de ikke måtte konkurrere med andre vekster som kommer for tett på. Etter at de er etablert vil de lett kunne fortrenge andre arter, så da vil de lett kunne fylle ut plassen selv. Sett løkene med rottrådene ned og med en planteavstand på ca 10 cm. Etter plantingen bør det gis en skikkelig rotbløyte så de får etablert nye røtter før frosten kommer. Som de fleste vekstene på høsten skal de ikke ha gjødsel nå. Til våren kan de derimot gjødsles med hønsegjødsel når de er kommet i god vekst. Ved å vente med gjødslingen til de er i vekst, minsker faren for å overgjødsle når røttene er sårbare og nyetablerte.

Bilde 4 – Plant setteløken med ca 10 cm mellomrom, og sett dem med rottrådene ned i den veldrenerte jorden – husk å vanne godt etter planting! Foto:SkarpiHagen

La dem få tid på etablering

Når vi planter ramsløk er det et langsiktig prosjekt, og de bør ikke høstes med det første. Vent til plantene er blitt kraftige, og har godt med bladverk og blomster. Når du klipper av blader bør det ikke fjernes mer enn maksimalt halvparten av bladene på en plante. Dette er for at vekstene skal kunne ha krefter nok til å bygge seg opp til å bli sterke. En gruppe med kraftige planter vil på sikt kunne gi en mye større avling, så her vil det lønne seg å være tålmodig – Etter noen år vil du kunne ha en skattekiste av smaker i din egen hage! 

Når senhøsten kommer, synker temperaturen og dagslyset minsker. I september/oktober er det på tide å overvintre de potteplantene som har stått utendørs gjennom vår og sommersesongen. Overvintring er økonomisk, bærekraftig og det gir en god følelse å se plantene overleve år etter år.

overvintring
Test message

Fire prinsipper for å lykkes med overvintring:

  • Innendørs
  • Kjølig
  • Tilgang til lys
  • Lett fuktig jord

Hvilke planter kan du overvintre? 

Det er mange potteplanter du kan overvintre frem til våren, og som kan settes ut når faren for frost er over, typ april til mai, avhengig av hvor du bor i landet. Middelhavsplanter, sommerblomster og knollplanter for å nevne noen.

overvintring
Kiwi er enkel å overvintre

Middelhavsplanter som kan overvintres:

  • Sitrus
  • Terassepalmer
  • Oliven
  • Fiken
  • Kiwi
  • Eføy
  • Myrt
overvintring
Pelargonia er enkel å overvintre lyst og kjølig

Sommerblomster som kan overvintres:

  • Engletrompet
  • Pelargonia
  • Blodbeger
  • Fuksia
  • Pasjonsblomst

Knollplanter som kan overvintres:

  1. Oxalis
  2. Georginer
  3. Begonia
  4. Gladioler

Trykk her for å lese om overvintring av knollplanter.

Basiskunnskap:

Temperatur:

  • Rundt 5-10 grader (avhengig av plantesort)
  • Svalt og kjølig
  • Unngå store temperatursvingninger

Lys:

  • Planter trenger tilgang til noe lys, enten fra et vindu eller et vekstlys
  • Jo lavere temperatur jo mindre lys trenger planten
  • Jo høyere temperatur jo mer lys trenger planten

Vann:

  • Hold jorden på den tørre siden. Lett fuktig jord
  • Står planter kjølig ønsker og trenger de lite vann
  • Vann lite og hyppig. Våt jord over tid gir rotråte og sykdom

Næring:

  • Ingen gjødsel i overvintringsfasen
overvintring
Terassepalme på plass i kjelleren

Hvor kan jeg overvintre plantene? 

Noen har en kjeller, bod, uthus, garasje eller en trappeoppgang f.eks. i en bygård. Prinsippet er at overvintring fungerer best når det er lyst og kjølig. Andre har et svalt soverom som kan egne seg til overvintring. Det er enklest å lykkes med en temperatur på rundt 5 grader, men du kan og lykkes i temperaturer fra 1-15 grader avhengig av plantesort. 

Du kan og lykkes med å ta pottene innendørs i stua på vinteren, men de fleste planter mistrives og slipper mye bladverk pga tørr inneluft og lite lys gjennom vinterhalvåret. Poenget er at det bør være kjølig og lyst som det sjelden er i oppholdsrom. Mange har erfaring med oliventrær i stua hvor bladene faller av og drysser i vinterhalvåret.

overvintring
LED-vekstlys over sitrustrær, eføy, palmer, sommerblomster m.m

Vekstlys eller lys fra vindu?

Jeg benytter begge deler. Jeg har et kjellerrom med naturlig lys fra vindu og ett annet kjellerrom uten vindu. I sistnevnte bruker jeg vekstlys. Det er generelt enklere å lykkes med vekstlys, da er plantene sikret tilgang til lys. 

Plantesorter har noe ulikt behov for lys under overvintring. Etter min erfaring klarer mine løvfellende planter og busker seg i mer mørke (uten vekstlys) som f.eks. fiken og kiwi mens sitrusplantene og sommerblomstene mine helst vil ha god tilgang til lys, enten fra vindu eller i form av vekstlys.

Planter ønsker 12-16 timer med lys i døgnet og på lik linje med oss mennesker, ønsker de en mørk natt. Jeg bruker en timer på mitt vekstlys som automatisk slår av og på lyset.

Husk at har du lite dagslys tilgjengelig må det være kaldere for å lykkes. Jo høyere temperatur plantene står i, jo mer tilgang til lys trenger planten. 

Trykk her for å lese om overvintring av potteplanter steg for steg.

Sjekk værmeldingen: Når det er meldt frost og minusgrader tar jeg inn plantene. Det er ikke alltid kulden som tar plantene først, ofte er kald vind enda hardere for plantene – eller rettere sagt kombinasjonen av de to.

overvintring

Kaldt vann: Før jeg tar med plantene innendørs spyler jeg blader og grener med kaldt vann med hageslangen (innenfor rimelighetens grenser så blader og grener ikke knekker). Da rengjøres planten og du får spylt bort skadedyr og lus.

overvintring
Følg med på værmeldingen. Oliventreet overlevde heldigvis.
overvintring
Spyl med kaldt vann

Klipping og beskjæring: Har planten knekte grener eller visne blader klipper jeg bort dette. Du må ikke beskjære og klippe ned plantene, men det reduserer størrelsen på planten, som er plassbesparende, og gjør den enklere å overvintre. I tillegg minskes faren for å dra med skadeyr og lus inn. Beskjæring er ofte vekststimulerende for planter – og gjør blomstene enda frodigere til våren.

overvintring
Her fjernes endel visne blomster samt endel bladverk på pelargonia før overvintring.

Grønnsåpevann: Jeg gir plantene også en god dusj med grønnsåpevann (ca 1 dl flytende såpe i 1 liter vann) før de settes til overvintring. Det renser planten og grønnsåpen legger seg som et beskyttende lag mot sykdom og skadedyr gjennom vinteren.

overvintring
Terassepalmen sprayes med grønnsåpevann

Oppfølging: Sjekk plantene et par ganger i måneden gjennom vinteren. Følg med på om de trenger litt mer vann og fuktighet (jorden bør være lett fuktig men ikke våt) og gi de gjerne en ekstra dusj med grønnsåpevann i løpet av vinteren for å beskytte de mot skadedyr og lus.

overvintring
Bruk fingeren. Jorda skal kun være lett fuktig. 

Diverse tips:

Steder for overvintring: Kjeller, bod, loft eller garasje er velegnede kjølige overvintringssteder

Bruk av vekstlys: Vekstlys eller plantelyspærer er en enkel måte å få plantene til å overvintre og holde seg sunne gjennom vinteren. Bruk en timer på vekstlyset. Planter liker mellom 12-16 timer med lys i døgnet

Overvintring av knollplanter: Knollplanter har knoller under jorden som du kan grave opp og overvintre tørt, mørkt og kjølig i en eske med avispapir. Se artikkel om overvintring av knollplanter.

Vanning: Vann heller litt for lite enn for mye. Jorden skal bare være lett fuktig ellers kan planterøttene råtne. 

overvintring
Vekstlys med LED-lys er effektive og bruker lite strøm.

Hva gjøres til våren igjen når plantene skal ut igjen?

Vannmengden økes i februar når vårlyset returnerer, temperaturen øker og plantene våkner til liv. Øk mengden vann gradvis frem til plantene settes ut.

Gi plantene en makeover før de plasseres ut. Sørg for at det ikke er fare for nattefrost. Klipp vekk døde grener, blader og skift gjerne jord. Plantene trenger og ønsker mer næringsrik jord nå som vekstsesongen er i gang.

overvintring
Plantene kan beskyttes mot sol og kald vind de første ukene etter utplassering – med en fiberduk.

Husk gradvis overgang når planten skal settes ut. Skyggefull plassering eller overskyet vær er bra de første ukene. Som oss mennesker kan plantene bli solbrente ved for mye sol. Eventuelt dekk til plantene med en fiberduk, laken eller striesekk de første ukene. Dette beskytter også mot kulde og kald vind.

Trykk her for å lese om basiskunnskap for overvintring.

Lær om vinterlagring og opptak av georginer. En rekke planter og blomster blir ekstra fine når høsten nærmer seg. Kjølig høstluft og stabil fuktighet gjør at plantene trives, og bonusen er at blomstringen forlenges betydelig. Georginer og begonia er et par sorter som virkelig strutter fra sensommeren og frem til frosten kommer, men før vi aner er det kort prosess! En frostnatt kommer som regel litt brått på, og da er de fleste sommerblomstrende vekstene relativt dvaske over natten! Fordelen med knollplanter er at vi enkelt kan ta vare på dem i årevis. Mange blir faktisk enda finere, og mer blomsterrike, etterhvert som årene går hvis de behandles riktig gjennom vinteren. 

vinterlagring
Etter en slik blomstring vil man jo gjerne ta vare på knollene til neste år! Dahlia “Café Au Lait” blir kraftigere og mer riktblomstrende året etter med riktig overvintring. Foto:SkarpiHagen

La knollene samle krefter

Mange av de sommer- og høstblomstrende knollvekstene vi har i hagen vil ikke tåle frost. Derfor bør de tas inn, og prepareres før det blir altfor kaldt. En frostnatt eller to er ikke noe problem, så lenge kulden ikke trenger ned i jorden. Georginer og begonia er to enkle sorter å øve seg på, siden flesteparten av knollene skal ha tilnærmet likt stell. Når plantene er i full vekst vil de samle krefter gjennom sesongen. På den måten vil  de bli større, og ofte bli flere. Generelt er høsten tiden hvor de fleste vekster jobber med å utvikle rotnettet – dette gjelder også knollvekstene. La derfor georginene stå så lenge som mulig før de blir gravd opp. I motsetning til blomsterløk, er ikke knollvekster som begonia og georginer avhengige av å trekke næringen fra bladverket for å styrke knollen. 

vinterlagring
Det er hyggelig å kunne se de siste blomstene på georginene i høstsolen, og er vi heldige vil høsten kunne bli mild til ganske sent.
Foto: SkarpiHagen

Signalet for å ta opp knollene

De fleste knoller er plantet slik at de er godt dekket med jord, derfor vil de fint tåle en frostnatt eller to. Lett nattefrost på bladverket skader ikke knollene som ligger trygt tildekket. Det må være sammenhengende minusgrader over noen dager før kulden trenger ned i bakken og gjør skade. På denne måten får vi får et veldig klart signal fra moder natur om at det det er på tide å grave opp knollene. Vent derfor til toppene på georginene er kollapset etter kulden før du tar frem saks og spade.

vinterlagring
Etter et par frostnetter ser georginene ganske triste ut, men knollene er nå klare for vinteren. Foto:SkarpiHagen

Når bladverket er vissent klippes stilkene av ca 10 cm over festet til knollen. Deretter er det lurt å bruke en god hagespade eller et greip. Stikk spaden ned i jorden et godt stykke fra stilkene og vipp forsiktig opp, inn mot midten fra alle kanter, slik at hele rotklumpen med knollen løsner. Husk å ikke stikke ned spaden for nært slik at du kutter nye knoller som har etablert seg i løpet av sesongen. En uskadd knoll vil være mye bedre rustet til å klare overvintringen.

spade
Klipp av stilkene og grav opp knollene, men vær forsiktig så de ikke skades. Foto:SkarpiHagen

Videre behandling

Noen velger å spyle knollene med vann, før de får tørke noen dager. Fordelen med å vaske dem er at vi lett kan se om det er råtne deler som bør klippes bort. Alternativt kan jorden bare ristes og pirkes av slik at rotknollene er blottlagt. Etter at jorden er fjernet bør eventuelle råtne deler fjernes. Det skal kun være igjen friske plantedeler slik at sopp og råte ikke får lov til å spre seg under vinterdvalen. Etter at de er renset bør de få ligge å tørke opp i noen dager slik at overflaten ikke er våt før neste steg. Eventuelle sår som har dukket opp under oppgravingen vil begynne å lukke seg med en beskyttende overflate, etter noen dagers tørke.

knoll
Etter sommeren er som regel knollene kraftige og godt rustet for en vinterdvale. Pakkes de lett inn vil de ikke tørke for mye før de skal plantes til våren. Foto:SkarpiHagen

Når knollene har tørket opp kan de gjerne pakkes lett inn i avispapir, halm eller flis. På den måten kan de få litt luft rundt seg uten at de fortsetter å tørke helt ut. Når vi har pakket dem kan de legges i en kurv som gir god ventilasjon. Fiende nummer en gjennom vinteren er for tett og fuktig oppbevaring – det er grobunn for sopp og råte, som også vil spre seg raskt til andre som ligger i nærheten. 

georginer
Når vi sjekker knollene utover senvinteren vil vi ofte kunne se nye skudd som på skaugumbegoniaen her. Da er det viktig å holde lav temperatur så de ikke starter opp for tidlig. Foto:SkarpiHagen

Oppbevaring

Neste steg er en god balanse mellom temperatur og luftfuktighet når knollene skal sove gjennom vinteren. Ideell temperatur for overvintring er mellom 5 og 10 grader og mørkt, uten altfor høy luftfuktighet. En jordkjeller eller kjølig kjellerbod er supert, så lenge det ikke er fare for frost. Gjennom vinteren er det alltid lurt å ta noen stikkprøver med jevne mellomrom. På den måten kan det avdekkes om det skulle være noen “råtne egg” i kurven som bør fjernes. Før vi vet ordet av det er det vår og tid for å plante knollene igjen!

  • Velg løker som blomstrer på forskjellige tidspunkter. 
  • Plant løkene i potten i ulike lag.  
  • Gled deg til en lang blomstring. 

Lær om lasagneplanting av blomsterløk. Begynn med å velge hvilke vårblomstrende løker du vil lasagneplante. Velg sorter som blomstrer på forskjellige tidspunkter fra februar til mai, for eksempel krokus med blomstring fra februar til mars, russeblåstjerne med blomstring fra mars til april og darwin-hybridtulipan med blomstring fra april til mai. 

Lasagneplanting – slik gjør du det 

  • Fyll bunnen av potten med god plantejord. 
  • Du kan gjerne tilsette et par spiseskjeer beinmel i jorden, det fungerer som gjødsel til løkene. 
  • Sorten som blomstrer senest, plantes nederst i potten, i vårt eksempel en darwin-hybridtulipan. 
  • Fyll på litt jord over tulipanløkene og plant sorten som blomstrer nest først over, i vårt eksempel en russeblåstjerne. 
  • Fyll på med jord og plant sorten som blomstrer først i det øverste jordlaget, i vårt eksempel en krokus. 
  • Vann etter plantingen, deretter settes potten tørt. 

Når har du en fin planting som kommer til å blomstre i omganger gjennom hele våren. Du kan gjerne lage flere forskjellige kombinasjoner i potter og krukker som settes på terrassen, balkongen, i inngangspartiet eller ved kjøkkeninngangen. 

Beskytt potten med vårblomstrende løk

Vårblomstrende løker som er plantet i potte, kan være følsomme for langvarig og sterk kulde. Beskytt pottene ved å pakke dem inn i jutevev og sette dem beskyttet inntil en vegg. Pottene kan også settes i garasjen eller kjelleren i de kaldeste månedene av året. Løkene går i hvile om vinteren, derfor trenger de verken lys eller vann.  

Nå kan du glede deg til en fargesprakende tidlig vår i pottene dine. 

Er du på utkikk etter en lettstelt hageplante som kommer tilbake år etter år? Da er hosta et godt valg. Hostaer krever ikke mye stell for å holde seg fine, men som med alle planter vil den sette pris på litt pleie for å nå sitt fulle potensiale. Hostaer er hardføre og trives i både bed og i potter. Dette er en trofast hageplante, som stort sett titter frem igjen på våren. Hostaer finnes i mange varianter, størrelser og fargekombinasjoner.

Hosta
Hosta

Hvordan få sunne Hostaer?

Plassering 

Ofte omtalt som en skyggeplante da den trives i mørkere deler av hagen, men hostaer er tilpasningsdyktige. De fleste hostasorter kan trives i noe mer soleksponerte bedd. Mange av de klassisk grønnbladete sortene foretrekker mer skygge mens sorter som er gule, blå og har tykkere bladverk trives i halvskygge til sol.

Hosta brukes ofte som bunndekker-plante. Det vil si at hostaen er en god plante for å dekke til bedets overflate ettersom hostaen brer seg utover, noe avhengig av størrelse på sorten. Hostaen tar over bedet og holder på denne måten ugress unna. I tillegg blir jorden mindre soleksponert og bevarer fuktigheten bedre. 

Hosta er en god samplantingsplante, spesielt sammen med hageplanter med litt størrelse. Om hostaen vokser under større planter skaper det en fin kontrast og fremhever andre vekster.

Jord og næring 

Hosta er tilpasningsdyktig på jord. Vil ofte klare seg i ulike jord varianter, men foretrekker mer fuktig leirjord. Jord som er mer sandholdig krever mer vanning

Ved planting av hosta kan du med fordel spa og blande inn blomsterjord, kompostjord eller annet organisk materiale fra hagen der du planter. Da holder jorden bedre på fuktighet og jorden blir mer næringsrik.

Hosta trenger ikke så mye gjødsel, men vil sette pris på et topplag med ny næringsrik jord rundt seg hvert år. Ny jord (eller organisk materiale) fordeles på jordoverflaten rundt hostaene. I den nye jorden finner hostaene næringen de trenger.

Hosta

Vanning 

Foretrekker fuktig jord og regelmessig vanning. I mer skyggeutsatte hageområder hvor mange plasserer sine hostaer er det naturlig mer fukt og da trengs sjeldnere vanning. I tørrere perioder vil hostaene sette pris på jevnlig tilførsel av vann. Jo mer soleksponert og i sandaktig jord hostaen står, jo mer vanningshjelp trenger de.

Hosta

Planting og formering

Kan stort sett plantes hele året foruten om når det er frost. Best tidspunkt er på våren slik at den etablerer seg og vokser godt gjennom sesongen. Kan formeres ved deling, gjerne hver høst.

Er du nysgjerrig, ønsker inspirasjon og har lyst til å lære mer om hagestell?
Sjekk ut våre fakta og råd her!

Lær hvordan du dyrker druer i drivhus. Drømmer du om å sitte i et drivhus omgitt av frodige drueranker mens du ser druene modnes gjennom sommeren? Det gjorde jeg! Av den grunn gjennomførte jeg et lite prosjekt hvor jeg plantet drueplanten på utsiden av drivhuset – for så å lede selve drueplanten inn i drivhuset.

druer i drivhus

Ved å gjøre dette får du det beste av to verdener; drivhuseffekten innendørs hvor det er lunt og varmt. Samtidig får drueplanten fritt spillerom til å vokse dypt med røttene og finne vann og næring i jorden utenfor.

druer i drivhus

Står drivhuset ditt på jord kan du fjerne steiner, gulvplanker o.l og plante druenplanten direkte i jorden under. Jeg hadde plankegulv og grus under mitt drivhus så jeg lagde hull i plankegulvet, gravde en grop utenfor drivhuset, plantet druen ned i gropen og ledet grenene inn gjennom hullet. Jeg så raskt at drueplanten trivdes med situasjonen. Jeg gleder meg allerede til å se resultatet om et par år og håper drueplanten vokser seg stor og forhåpentligvis får masse deilige druer.

druer i drivhus

Vinranker kan og plantes i potter og plantekasser, men vil ikke trives i så mange år fordi det blir lite plass til røttene. Mitt druetre stod først i potte i drivhuset men jeg valgte altså å plante det “ut”.

Det finnes mange druesorter og noen av de kan vokse og trives i kaldere klima som Norge. Jeg har ikke oppvarming i mitt drivhus og valgte derfor en baltisk druesort som stort sett tåler en norsk vinter. 

Druesorter er ulike, men liker som regel det samme; mye sol, varme og en lun plassering. En drueplante bør ha jevnlig vanning den første perioden etter utplanting. Druer trenger stort sett lite gjødsel og vil etter hvert som de har fått etablert seg, selv finne vann og næring via de dype røttene i jorden. Selve druene (avhengig av sort og vekstforhold) er ofte høstings- og spiseklare i slutten av august og ut september måned.

Mange hageinteressertes mareritt er å oppdage at de fine hagevekstene er angrepet av skadedyr. Ofte vil en se at planten vokser dårlig, får gulaktige blader som er klissete og krøller seg, eller at bladene får et gråhvitt belegg. Andre ganger kan du se at larver har spiste opp bladverket. Du vil som regel se skadedyrene om du inspiserer bladene nøye, spesielt på undersiden av bladverket.

Akeleiefrøstjerne (Thalictrum aquilegifolium) med synlig luseangrep

Her er noen generelle tips som stort sett vil ta knekken på eller redusere skadedyrangrepet.

Steg 1

Spyl med kaldt vann: spyl blad og grener godt på både over og undersiden. Gjenta 2-3 ganger i løpet av en uke. Dette vil få bort mye av skadedyrene. Kan med fordel gjentas utover vekstsesongen. De fleste planter tåler en omgang med kaldt vann, men pass på så du ikke knekker eller skader bladverket.

Spyl stødig med litt godt vanntrykk uten å skade planten.
Ferdig renset! Jeg kan fortelle at lusa ble bekjempet og ikke kom tilbake i løpet av sommersesongen. Mission completed.

Steg 2

Etter skylling med kaldt vann: spray med fordel på grønnsåpevann (eventuelt annen type matolje som olivenolje, rapsolje, solsikkeolje o.l). 

I en liter vann bruker jeg ca. en dl flytende grønnsåpe. Grønnsåpen renser bladene og legger seg som en beskyttende hinne over bladverk og stilk. Skadedyrene blir “sittende fast og kvelt” i grønnsåpeblandingen.

Her får et sitrontre seg en dusj med grønnsåpevann. Grønnsåpe eller annen matolje både forebygger skadedyrangrep og tar knekken på flere skadedyr.

Steg 3

Forsøk å tiltrekk deg såkalte nyttedyr i hagen som f.eks. marihøner. Nyttedyr “spiser” skadedyr og lus og hjelper til med å holde plantene dine friske. Hvordan få flere nyttedyr i hagen? Bruk insektsvennlige vekster. Har du plass kan du anlegge et hjørne med viltvoksende engplanter eller så en liten blomstereng hvor nyttedyr samt bier og humler kan oppholde seg.

Sår du engfrø/blomstereng i en del av hagen blir nyttedyrene glade

Steg 4

Hjelper ikke det kan du forsøke å spraye på med denne blandingen:

1 liter vann
1 dl grønnsåpe
1-3 korker matolje
(1 kork rødsprit event. salmiakk)*

* Du kan, om du ser behovet, ha i en kork med rødsprit eller salmiakk i blandingen. En bør forsøke å begrense eller ikke benytte seg av kjemiske midler, da det dessverre også tar knekken på endel nyttedyr som vi ønsker å ha i hagen.

Alternativ: Du kan også spraye plantene dine med hjemmelaget neslevann (laget av brennesler) for å få bort skadedyr. Blandingsforhold en del neslevann til hundre deler vann. Jeg bruker en kork neslevann i en liter vann.

Les mer om hvordan du lager neslevann her.

Tar du deg jobben med å overvintre georgineknollene dine, kan du ha glede av de i mange år! Georgineknoller er ikke vinterherdige og må graves opp hver høst og overvintres mørkt, frostfritt, tørt og kjølig. Knollene graves opp når frosten kommer i september/oktober avhengig av hvor du bor i landet. Videre plantes knollene ut igjen til våren, når faren for frost er over. 

I denne videoen forklarer vi steg for steg:

Høres det komplisert ut? I grunnen er det en enkel prosess, men mange har ulike metoder og meningene er delte. Bare husk det er litt prøving til du finner ut av hva som fungerer best for deg. Her skal jeg forklare hvordan jeg gjør det.

Hvordan ta opp, rense og klargjøre knollene for lagring?

Kutt ned og grav opp:

  • Klipp ned georginene til det er ca 10 cm stilk igjen
  • Grav opp knollene. Husk litt avstand fra spadestikk til stilken så du ikke skader knollene
  • Løft forsiktig opp knoll og jord med spaden
  • Fjern det meste av jord av knollen
  • Du kan eventuelt skylle bort jordrester i en bøtte med vann eller med vannslangen

Tørk opp:

  • La knollene (eller rettere sagt jorden som er igjen rundt knollene) tørke opp et par dager. Kan gjøres utendørs om det er vind og sol eller innendørs om det er fare for fukt, frost eller regn 
  • Selv tar jeg knollene med innendørs
  • Målet er å tørke opp mer av knollenes overflate slik at vi får børstet vekk resterende jord som er festet på knollen

Rens:

  • Når knollene har tørket et par dager vil du kunne riste av og fjerne resterende jordrester og annet organisk materiale

Fjern røtter og mindre knoller:

  • Her er praksisen delt; noen legger den tørka knollen direkte til lagring, mens andre, meg inkludert, klipper vekk røtter og fjerner mindre knoller. Disse fjerner jeg fordi de kan trekke fuktigheten ut av de store fine knollene underveis i overvintringsperioden
  • Jeg fjerner i tillegg skada og råtne knoller, så de ikke smitter og ødelegger andre knoller
  • Noen deler opp og formerer knollene nå på høst – selv venter jeg med det til våren

Knollen er tørket, renset og klar for oppbevaring.

Oppbevaring:

  • Knollen plasseres i esker som står kjølig og mørkt gjennom vinteren
  • Oppbevares best i tørt og pustende materiale f.eks. avispapir, torvstrø, sagflis eller sand (jeg bruker sagflis i kombo med avispapir).
  • Må lagres frostfritt, optimalt rundt 3-7 grader

Hvordan pakke og lagre knollene i praksis?

Bruk en eske som ikke er tett, gjerne med huller. En pappeske med hull går bra, andre bruker store bøtter. Jeg bruker en såkalt gjenbrukskasse for frukt og grønt i plast.  

I esken legger jeg avispapir i bunn og langs siden. Så fyller jeg på med tynt lag med sagflis (kan erstattes med avispapir, sand eller vermiculitt) i bunn og plasserer knollene oppi.

Jeg legger flere knoller sammen i esken og dekker de med sagflis (eventuelt avispapir, sand eller vermiculitt). Poenget er at det skal være luftig og tørt for å hindre råte. Til sist dekker jeg toppen av esken med et lag avispapir sånn at knollene får mørket de trenger.

Ved flere esker oppå hverandre, plasser de med mellomrom slik at det er luft mellom eskene.

Oppbevares frostfritt, optimal temperatur 3-7 grader (fra 1 til 12 grader kan óg fungere).

Du kan merke esken (eller fest navnelapp på knollen) med sort på georginen og ca størrelse. Jeg skriver sortsnavn og M, L eller XL på eskene, så vet jeg både sort og størrelse til våren.

Veien videre: 

Sjekk knollene et par ganger i løpet av vinteren. Ser de innskrumpa og tørre ut kan du spraye de med litt vann. Fjern knoller som lukter eller ser råtne eller ut, for å forhindre at de andre knollene ødelegges.

Knollene kan tas frem i perioden mars-mai, avhengig av om du skal plante (forkultivere) de innendørs først eller direkte ut. 

Kan fint forkultiveres i mars eller plantes direkte ut i mai når faren for frost er over. Førstnevnte anbefales for tidligere blomstring.

Lær om deling og flytting av stauder. Når dagene blir kortere og temperaturen synker, blir tempoet roligere i hagen. Høsten er en tid hvor plantene forbereder vinteren som kommer. Det vil si at veksten stopper opp, og de skal ikke ha gjødsel lenger. Med lavere temperatur er det vanligvis en jevnere fuktighet i både luft og jord, med mindre fordamping fra bladene. Selv om veksten over bakken har stoppet opp, skjer det ting under jorden.

Røttene utvikler seg, og de finner nye veier, mens bladverket samler krefter. Når rotklumpen vokser utover høsten vil det gjøre at hele planten blir større og kraftigere neste år. Veldig generelt sagt vokser alt over bakken godt den første halvdelen av sesongen, og den siste halvdelen vokser det under bakken.

stauder
Staudene etablerer neste års skudd på høsten slik at de ligger klart til neste års blomstring. Her er den fylte kanadablodurten som vil blomstre til våren. Foto:SkarpiHagen

I denne denne vekstfasen på høsten, er det lurt å flytte eller dele stauder. Da har ikke plantene det samme behovet for fuktighet til ny vekst, og bladene er mer robuste – de skal også visne ned om ikke så lenge, så om de blir skadet i prosessen er det ikke av stor betydning.

Etter deling vil røttene fortsette å vokse på ny plass, helt frem til frosten kommer. Har du høstblomstrende stauder kan det være lurt å vente med deling eller flytting til blomstringen er over, eller alternativt gjøre jobben tidlig på våren, før de begynner å skyte nye skudd.

stauder
Flytter vi staudene på høsten, får de en lang sesong til blomstring og vekst året etter. Denne fylte kanadablodurten ble flyttet for to år siden. Foto:SkarpiHagen

Mange stauder har godt av å bli delt med noen års mellomrom. Det kommer selvsagt an på hvor mye de vokser, sort og hvor store de er. Enkelte har en vekstform som gjør at de hele tiden vokser utover fra midten, slik at det til slutt er skudd og frisk vekst i en ring, med ingen vekst i midten. På den vanlige sibiririsen er dette et vanlig fenomen. Andre stauder kan bli svært tette og begynne å konkurrere med seg om plassen. Dette vil gi en dårligere total vekst, så det kan være lurt å følge litt med på hvor tett og stor tuen er blitt. 

stauder
En fordel med flytting av stauder på høsten er at det er lett å se størrelsen når bladverket er intakt. Det gjør det enklere å plassere dem i forhold til andre planter. Foto:SkarpiHagen

Deling av staude

Når tiden er inne for deling er prosessen enkel. Se etter om det er noen naturlig åpninger mellom skuddene nede ved jorden. Er det flere grupper med skudd som står i klynger er det enkelt å få en spade ned mellom disse. Husk å bruk en ren og skarp spade slik at det ikke blir med noen sykdommer i sårflatene på vekstene. I mange tilfeller går det greit med med en enkel håndspade.

Skal du ha delt en større staude som for eksempel en peon eller hosta bør du ha en skikkelig spade som kan tråkkes på, og skjære gjennom røttene. Når du planter den avdelte biten på nytt sted er det lurt å plante den med samme dybde som da den sto på morplanten. Dette er spesielt viktig på peoner! Blir de plantet for dypt, vil det ta lengre tid før de kommer i blomst, noen ganger kan det ta flere år før man ser blomster. En peon liker god næringsrik jord, og bør ikke plantes dypere enn 5 cm. De er utrolig robuste, og etablerer seg fint på nytt sted.

stauder
Skulle jorden falle av under flytting eller deling er det ikke noe krise. Vær varsom med røttene, og få planten raskt tilbake i jorden. Foto:SkarpiHagen

Flytting av stauder

Ofte oppdager man at planter står på feil sted, og noen ganger passer de ikke inn med farger eller størrelse. Kanskje de ikke trives på et sted i hagen? Uansett årsak er det lurt å flytte på dem i løpet av september-oktober. Stikk spaden ned et godt stykke fra planten på alle kanter og vipp forsiktig opp. På den måten blir det med en god rotklump og røttene er uforstyrret. Dette var den ideelle måten, men ofte løsner jorden og røttene blir blottlagt. Skulle det skje, er det ikke noen krise. Sørg bare for at røttene ikke blir værende i luften lenge slik at de tørker. Plant på nytt sted eller dekk dem til med jord så er problemet løst. I denne fasen tåler staudene ganske mye håndtering så det meste vil gå bra.

Etter flytting eller deling skal det brukes bare vanlig hagejord uten tilsatt gjødsel. De skal heller ikke gjødsles etter flytting. Nå skal de få godt med vann og ro. I ro og mak vil de bruke tiden frem til frosten kommer på å etablere nye røtter, som ligger klart til vårens vekst. Rekker du ikke å flytte eller dele i høst kan det også gjøres til våren så fort telen er borte, og før staudene begynner å skyte nye skudd.

stauder
Skal du flytte eller dele peoner bør det gjøres i september/oktober. Husk å ikke plante røttene for dypt. Foto:SkarpiHagen

Bonusen med deling av stauder er at det blir nye planter til andre steder i hagen. Alternativt er det super gave til familie og venner, som har hage eller balkong. En del stauder vil faktisk stortrives i en stor krukke på balkongen, sørg bare for god drenering i krukken.

Når vi har kjøpt  blomsterløk  og knoller, er det alltid spennende å få dem hjem. Det er utrolig stor forskjell i utforming og størrelse avhengig av hvilken sort man får. Noen har en klassisk løkfasong, mens andre kan se ut som småstein – inntørkede harde klumper. Blomsterløken vi har fått fra produsentene er dyrket under gode forhold, og skal være proppfulle av krefter for neste års blomstring. I enkelte tilfeller, slik som høstkrokus, kommer det blomstring allerede i år.

Høsten er tid for å plante løk, og det er ikke alltid like enkelt å vite hva som skal opp eller ned. Foto:SkarpiHagen

Det er ikke alltid like enkelt å vite hvordan man best kan plante en blomsterløk, og noen ganger er det vanskelig å se hvilken vei den skal stå. Heldigvis er naturen ganske finurlig innrettet, og løken vet som regel hvilken vei som er opp. De aller fleste vekster har en innebygd retningssans som gjør at skudd og blader søker oppover, mens røtter vokser ned for å finne vann og næring. Hvis vi har en vanlig gul løk liggende på kjøkkenbenken vil den ofte sette skudd, og ligger den på siden vil skuddspissen strekke seg oppover.

Løk fra ulike vekster kan se svært ulike ut. De aller fleste har en tydelig topp og bunn om vi ser godt etter. Foto:SkarpiHagen

Ingen krise

Naturen er ganske tilgivende, og planter vi blomsterløk feil, vil det som regel gå bra. I noen tilfeller kan det også brukes som et virkemiddel for å utsette blomstringstidspunkt. Sett halvparten av blomsterløkene i en gruppe riktig vei, og andre halvparten legges sideveis. Da vil vi kunne få en forsinkelse som gjør at selve blomstringen kommer i etapper, og vil oppleves lengre. Første settet med blomster er de som sto rett, og neste parti kommer med en liten forsinkelse, slik at de overlapper hverandre. Fordelen med å plante dem slik det er ment fra naturens side, er at de vil komme i blomst litt tidligere.

Påskeliljen er veldig klassisk og enkel i fasongen. Her er det en tydelig spiss som skal opp, og antydninger til fjorårets rottråder som skal ned. Foto:SkarpiHagen

Ulike fasonger på blomsterløk

En del blomsterløk er enkle å kjenne igjen, og mange har en klassiske fasong, slik som tulipaner og påskeliljer. På disse sortene er det veldig tydelig hva som er opp og ned. Spissen er der årets skudd med blomst kommer ut, og skal peke oppover. Den flate undersiden vil komme med røtter, og skal naturligvis ned. Ofte kan vi se antydning til nye røtter, eller at det henger igjen gamle rottråder fra sist år. Den flate basen hvor røttene sitter fast blir ofte kalt hjertet av løken, og er mest sårbar. Hvis denne delen av blomsterløken blir skadet er det stor risiko for at hele løken råtner. I denne basen sitter alle løkskjellene festet, og er utgangspunktet for all vekst videre. En liten skade lengre opp, på et av lagene til løken, vil som regel ikke være noe problem.

Fritillaria har en ganske rund løk som kan være litt vrien. Antydningene til røtter fra i fjor, er en god pekepinn på hvilken vei som skal ned. Foto:SkarpiHagen

Noen blomsterløk er tilnærmet runde og da er det på med lesebriller eller lupe for å se etter rester av gamle rottråder, og eventuelt antydninger til skudd i toppen. Som regel vil det være en tydelig underside som innimellom kan være noe innsunken. Det er mer tydelig på sorter av Fritillaria. På disse er ofte sprekker i toppen på løken, og her kan man skimte spiren som ligger klar til å skyte fart.

Liljeløken er bygd opp av mindre skjell, som hver for seg kan danne en ny løk med tiden. Foto:SkarpiHagen

Liljeløk 

Liljene har en ganske gjenkjennelig blomsterløk som er satt sammen av ulike skjell. De kan være utrolig flotte med mindre skjell som ligger lag på lag rundt løken. Her er det en tydelig spiss som skal peke oppover, og en del gamle rottråder på undersiden som viser hva som skal ned. Liljeløkene er ekstra morsomme, og enkle å dele i mange planter. Løken kan faktisk deles opp og hvert skjell vil kunne danne en ny løk om den plantes separat. Det er viktig å merke seg at dette er en tålmodighetsprøve, og det kan ta flere år før den er stor nok til å kunne gi blomstring. Det vi derimot kan tenke på er om det skulle løsne noen skall av liljeløken under transport eller planting. Da er det verd å ta vare på dem, og plante dem rundt hovedløken. Dette vil gi nye planter på sikt, og kan danne en større gruppe med liljer. Når vi deler en løk på denne måten vil det tilsvare en stikling, og vi får en genetisk kopi av morplanten. Det vil si, samme blomster og egenskaper til vekst.

Knollene til Anemone minner mer om småstein enn levende vekster, og det kan være vanskelig å forestille seg at dette skal bli nydelige blomster til våren. Foto:SkarpiHagen

Knoller

Siste ut denne ganger er ikke en løk, men en knoll av Anemone. Knollene er ikke bygd opp med løkskall som kjennetegner en løk. Generelt kan fasongen på knollen kan mye variere fra art til art, men er alltid en del av rotsystemet. Denne utvidede delen av roten fungerer på lik linje med en løk, ved å samle krefter til neste års vekst. Knollen til en Anemone kan ligne en småstein, og har ingen bestemt retning i forhold til planting. Her er det bare å plante i vei så finner den selv ut av hva som er opp og ned. Akkurat som med planting av løk, er det viktig med en veldrenert jord for at knollene skal klare seg best mulig gjennom vinteren.

De fleste forbinder blomsterløk med vårens fargerike blomstring, men det behøver faktisk ikke alltid å være sånn. En hel del ulike stauder og sommerblomster fargelegger hagen til sent på høsten. Mange blomster vil være fine helt til frosten kommer, og det samme gjelder blomsterløk som titter opp mellom vissent høstløv. Høstblomstrende krokus og dens venner har snudd helt rundt på syklusen, og kan overraske noen og enhver der de ligner på en vårblomst som har sett feil på kalenderen.

Crocus speciosus er utrolig vakker og skinner mellom høstløv og rester fra sommeren. Foto:SkarpiHagen

Høsten er tiden vi begynner å trekke inn, og ikke bruker hagen like mye. Det kan være mange herlige dager med sol som varmer, og klar luft. Så lenge insektene er ute å flyr vil det være viktig med blomstring i hagen. Enkelte stauder står fint til frosten kommer, og det samme gjør de mange ettårige sommerblomster. Klarer vi å opprettholde fargerike matfat for pollinatørene, vil det gjøre overvintringen enklere for våre små venner. 

Enkel tidløs er svært lik krokus, selv om de ikke er i samme familie. De åpne blomstene er fine for insektene. Foto:SkarpiHagen

I tillegg til staudene i høsthagen, vil et innslag av høstkrokus og tidløs være med å skape magiske blikkfang. Høstblomstrende krokus finnes i ulike nyanser av lilla. Primært er det to sorter vi får kjøpt nå. Det er Crocus speciosus og Crocus sativus. Sistnevnte kan mange kjenne igjen som krydderet safran. I tillegg til krokus er det flere varianter av tidløs – Colchicum autumnale. Tidløs blir ofte kalt høstkrokus eller naken jomfru, men tilhører faktisk en annen familie. De mange variantene er vakre, og finnes i rosa sjatteringer, eller hvitt. Det er verd å merke seg at tidløs er giftig så den bør holdes unna barn og dyr. 

Det er ikke uten grunn at fylt tidløs har fått navnet “Waterlily” med sine vakre blomster som finnes i hvitt og rosa. Foto:SkarpiHagen

Motsatt årssyklus 

For høstkrokus og tidløs er årssyklusen lik. De du får kjøpt nå på høsten bør plantes så fort du får dem hjem. De skal snu seg rundt og rekke blomstringen allerede denne høsten, så derfor trenger de all den tiden de kan få til rådighet. Ofte vil de stå flotte frem til frosten tar dem, men det er ingen fare. Løkene er robuste, og går rett i vinterdvale etter blomstringen. Til våren er det lurt å merke seg hvor de er plantet, for da kommer det kun blader. Høstkrokusen har spinkle unnselige blader som kan minne om gress. Colchicum derimot har mer solide og brede blader. Hvis du ikke husker hvor de ble plantet på høsten er det det fort gjort at de forsvinner i lukingen på våren. 

Når vi kjøper høstblomstrende løk er de som regel ivrige etter å komme i gang. Knoppene på tidløs er lette å se. Foto:SkarpiHagen

For høstblomstrende blomsterløk er det viktig at bladene på våren får lov til å utvikle seg, og stå så lenge de ønsker dette. Sørg for at det vannes og gjødsles som normalt i vekstperioden. Vanligvis vil bladene visne ned et stykke ut på sommeren og når vi kommer mot juli forsvinner de. Dette er et tegn på at løkene går inn i hvileperiode. Nå skal de stå i ro til de våkner i siste del av september/oktober, hvor de plutselig står å skinner med blomster i rosa, lilla og hvitt.

Planting av høstblomstrende løk

Når vi planter høstkrokus og tidløs er det samme oppskrift som annen blomsterløk. Plantedybden bør tilsvare to til tre ganger løkens høyde, og gjerne med en løkbreddes avstand. La dem få stå et sted med veldrenert jord slik at de ikke blir stående i is gjennom vinteren. 

De flotte blomstene på tidløs egner seg godt som et alternativ til en blomsterbukett på bordet. Husk å plante ut løken så fort blomstene begynner å visne! Foto:SkarpiHagen

Alternativ bruk av tidløs

De høstblomstrende løkene har allerede den nødvendige næringen for å gjennomføre blomstringen. Derfor kan de faktisk blomstre uten å plantes. Vekstkraften er stor, og kjøper du løkene sent vil ofte blomsterknoppen være på vei selv om de ligger i posen. Tidløs har ofte store fine løk som kan gi flere blomster. Derfor kan de være utrolig dekorative i en skål, og kan være et godt alternativ til en blomsterbukett på bordet. Når blomstringen nærmer seg slutten kan løkene plantes på vanlig måte. Det skal sies at dette ikke er ideelt for planten, og det kan hende det ikke vil bli like god overvintring, men veldig fint så lenge den varer. Når vi bruker blomsterløken på denne måten vil blomstene bli svakere i fargen, og en tanke mer spinkel enn ute i et normalt vekstmiljø – Men fine er de!

Du trenger kanskje også..

Til handlekurven

Jeg er interessert og vil bli kontaktet