Hva er opp og ned på en blomsterløk?
Når vi har kjøpt blomsterløk og knoller, er det alltid spennende å få dem hjem. Det er utrolig stor forskjell i utforming og størrelse avhengig av hvilken sort man får. Noen har en klassisk løkfasong, mens andre kan se ut som småstein – inntørkede harde klumper. Blomsterløken vi har fått fra produsentene er dyrket under gode forhold, og skal være proppfulle av krefter for neste års blomstring. I enkelte tilfeller, slik som høstkrokus, kommer det blomstring allerede i år.
Det er ikke alltid like enkelt å vite hvordan man best kan plante en blomsterløk, og noen ganger er det vanskelig å se hvilken vei den skal stå. Heldigvis er naturen ganske finurlig innrettet, og løken vet som regel hvilken vei som er opp. De aller fleste vekster har en innebygd retningssans som gjør at skudd og blader søker oppover, mens røtter vokser ned for å finne vann og næring. Hvis vi har en vanlig gul løk liggende på kjøkkenbenken vil den ofte sette skudd, og ligger den på siden vil skuddspissen strekke seg oppover.
Ingen krise med blomsterløk
Naturen er ganske tilgivende, og planter vi blomsterløk feil, vil det som regel gå bra. I noen tilfeller kan det også brukes som et virkemiddel for å utsette blomstringstidspunkt. Sett halvparten av blomsterløkene i en gruppe riktig vei, og andre halvparten legges sideveis. Da vil vi kunne få en forsinkelse som gjør at selve blomstringen kommer i etapper, og vil oppleves lengre. Første settet med blomster er de som sto rett, og neste parti kommer med en liten forsinkelse, slik at de overlapper hverandre. Fordelen med å plante dem slik det er ment fra naturens side, er at de vil komme i blomst litt tidligere.
Ulike fasonger på blomsterløk
En del blomsterløk er enkle å kjenne igjen, og mange har en klassiske fasong, slik som tulipaner og påskeliljer. På disse sortene er det veldig tydelig hva som er opp og ned. Spissen er der årets skudd med blomst kommer ut, og skal peke oppover. Den flate undersiden vil komme med røtter, og skal naturligvis ned. Ofte kan vi se antydning til nye røtter, eller at det henger igjen gamle rottråder fra sist år. Den flate basen hvor røttene sitter fast blir ofte kalt hjertet av løken, og er mest sårbar. Hvis denne delen av blomsterløken blir skadet er det stor risiko for at hele løken råtner. I denne basen sitter alle løkskjellene festet, og er utgangspunktet for all vekst videre. En liten skade lengre opp, på et av lagene til løken, vil som regel ikke være noe problem.
Noen blomsterløk er tilnærmet runde og da er det på med lesebriller eller lupe for å se etter rester av gamle rottråder, og eventuelt antydninger til skudd i toppen. Som regel vil det være en tydelig underside som innimellom kan være noe innsunken. Det er mer tydelig på sorter av Fritillaria. På disse er ofte sprekker i toppen på løken, og her kan man skimte spiren som ligger klar til å skyte fart.
Liljeløk
Liljene har en ganske gjenkjennelig blomsterløk som er satt sammen av ulike skjell. De kan være utrolig flotte med mindre skjell som ligger lag på lag rundt løken. Her er det en tydelig spiss som skal peke oppover, og en del gamle rottråder på undersiden som viser hva som skal ned. Liljeløkene er ekstra morsomme, og enkle å dele i mange planter. Løken kan faktisk deles opp og hvert skjell vil kunne danne en ny løk om den plantes separat. Det er viktig å merke seg at dette er en tålmodighetsprøve, og det kan ta flere år før den er stor nok til å kunne gi blomstring. Det vi derimot kan tenke på er om det skulle løsne noen skall av liljeløken under transport eller planting. Da er det verd å ta vare på dem, og plante dem rundt hovedløken. Dette vil gi nye planter på sikt, og kan danne en større gruppe med liljer. Når vi deler en løk på denne måten vil det tilsvare en stikling, og vi får en genetisk kopi av morplanten. Det vil si, samme blomster og egenskaper til vekst.
Knoller
Siste ut denne ganger er ikke en løk, men en knoll av Anemone. Knollene er ikke bygd opp med løkskall som kjennetegner en løk. Generelt kan fasongen på knollen kan mye variere fra art til art, men er alltid en del av rotsystemet. Denne utvidede delen av roten fungerer på lik linje med en løk, ved å samle krefter til neste års vekst. Knollen til en Anemone kan ligne en småstein, og har ingen bestemt retning i forhold til planting. Her er det bare å plante i vei så finner den selv ut av hva som er opp og ned. Akkurat som med planting av løk, er det viktig med en veldrenert jord for at knollene skal klare seg best mulig gjennom vinteren.