Handlekurv

Finn produkter
Lukk
Hageglede Kundeklubb
Som medlem i kundeklubben ønsker vi å gi deg ekstra fordeler som takk for at du velger å handle dine hagevarer hos oss. Ved å være medlem vil du få goder som eksklusive tilbud, invitasjoner og informasjon på e-post og SMS. Medlemskapet er gratis, og medlemsfordelene gjelder på Hageglede.no.
Meld meg inn!
Fortsett å handle

Alt om Peoner fra barrot

Se produkter omtalt i denne artikkelen

Peonen kjennetegnes av en svulmende, flamboyant skjønnhet som har gjort den til en svært populær og karakteristisk hageplante. 

Paeonia 'Bartzella' (Pion/Peon) - 1 stk. barrotsstaude

Peoner tilhører slike plantearter som man kan snuble over i bortglemte, forlatte hager hvor gresset vokser høyt og naturen har fått frislipp. På samme måte som grupper av narsisser så vil den sprenge seg tappert opp gjennom ugress og hardstampet grunn, og blomstre med sin sjenerøse prakt tvers gjennom vanskjøtsel og glemsel. 

Slike peonplanter er så hardføre at de kan overleve årtier med vanskjøtsel – de er kjent for å ha overlevd et århundre eller mer – selv om dette gjerne er i tilfeller hvor de har blitt oppdaget og fått pleie og stell mot slutten av levetiden.

Disse plantene er et perfekt valg om man ønsker seg overflod, drama og en sjenerøs frodighet i hagen, kombinert med plantenes svar på jernhelse – og ofte i følge med deilig duft. 

TYPER AV PEONER

Det finnes i hovedsak fire typer av peoner. Ivrige gartnere ønsker kanskje å dyrke noen av de ville sortene, selv om dette ikke er de typiske fyldige, fargerike sortene vi forbinder med peoner. Villpeoner kalles også trådpeon eller dillpeon, på grunn av bladverket som er dill-aktig og trådete. Trepeoner, på den annen side, er buskvekster med nakne vinterstammer som passer best i bakkant av blomsterbedet. Disse er ikke herdige og passer best i kyst- og fjordstrøk i Sør-Norge. I tillegg finnes hybrider, også kalt edelpeoner, som for eksempel Itoh-hybriden som er en krysning mellom trepeoner og staudepeon.

Staudepeonene er den største og vanligste gruppen med peoner – kjent fra gammeldagse bed og hager. Det finnes to typer; silkepeon (Paeonia lactiflora) og bondepeon. Silkepeonen kom opprinnelig fra Kina og er herdig til og med sone 7. Silkepeonene har opprinnelig et gult midtparti omgitt av silkeaktige kronblader – selv om dyrkede kultivarer i dag gjerne har doble kronblad eller fylte blomsterhoder. Bondepeoner har de karakteristiske, fyldige blomsterhodene og er dyrkede kultivarer av den europeiske klosterpeonen. De er hardføre og kan dyrkes helt til Finnmark. De kalles også «fattigmannsrose» – et alternativ til roser som folk hadde råd til. 

Staudepeonene er seige som skosåler, delvis fordi de dype knoll-røttene lagrer på fuktighet og næring slik at planten kan bestå særdeles lenge. 

På våren sprenger en mengde loddrette skudd seg opp fra den stramme kronen, ofte i røde, bronsefargede og lilla nyanser – og du vil fort se dem når de kommer. De kan med fordel omkranses av blå og hvite snøstjerner og balkansymrer – det danner et yndig vårskue.

Plantene vokser seg raskt opp til 75-90 cm høyde, og i mai-juni springer de ut i blomst. Hodene kan bli opptil 25 cm i diameter, og til med mer.

En del av peonslagene er duftende, og enkelte vil hevde peonen kan slå selveste rosen på duft. Alle variantene har imidlertid ikke duft.

HVOR PLANTER MAN PEONER?

Peoner foretrekker jord med gjennomsnittlig fuktighetsnivå. De misliker surt miljø, men vil vokse godt i leirjord – dog ikke i vannmettet jord. Dersom jorda fortsatt er som en dam seks timer etter et tungt regnvær, må du finne et annet voksested (eller tilfør jorda store mengder organisk materiale og grus og grav det så dypt ned som du klarer slik at dreneringa forbedres).

Peoner foretrekker å stå i full sol, eller veldig lett skygge. De vil overleve i moderat skygge, men vil ikke blomstre like godt, og stilkene blir ikke like sterke.

SLIK PLANTER DU BARRØTTER AV PEONER

Peonene vil bli sent til deg på «barrot». Dette betyr bare at jorda har blitt vasket av røttene, noe som gjør planten lettere og renere i forsendelse, og fjerner risikoen for at jordbåren sykdom og smitte får spre seg. Mange planteslag selges og sendes på denne måten; det gjør dem enkle å håndtere, og de slår seg veldig raskt til ro på voksestedet. 

Sett peonrøttene dine i bakken, med tuppen av røttene pekende nedover. Plantedybden er ganske viktig: Dersom de plantes for dypt, vil røttene vokse og produsere bladverk, men blomsterproduksjonen vil være begrenset. Knoppene, eller vekstpunktene, bør være 2-5 cm under jordnivået – den laveste enden av skalaen i varme områder eller skjermede hager, og den dypere enden av skalaen i kalde områder. Sett plantene ned med 60-90 cm mellomrom slik at plantene har godt med plass når de når modenhet.

Vann umiddelbart etter planting, og bruk rikelige mengder vann slik at røttene får en god start.

ETTER PLANTING

Det første bladverket som stikker opp av jorden vil være lett gjenkjennelig, med sine skarprøde farger. Etter hvert som de strekker seg, vil de skifte til grønt, og utvikle seg til blader. Blomsterknopper vil følge, selv om knoppene ikke alltid dukker opp den første våren etter planting.

Det første året vil de fleste røtter produsere opptil fem bladskudd, og kanskje bare én eller to blomster. Det andre året vil antallet doble seg, og det samme det tredje året. Etter det vil peonen være buskete og frodig, med mange blomsterbærende stilker.

PLANTESTELL AV PEON

Peoner er veldig lette å stelle, særlig sammenlignet med mange andre populære hageplanter slik som roser, blomstererter eller klematis; bladlusa synes helt uinteressert i dem og snegler forårsaker stort sett lite skade.

I vekstsesongen må du vanne planter når været er tørt, og husk at dyp vanning en gang i uka er bedre enn lett, grunn vanning annenhver dag. 

Mange av de eldre variantene, særlig de med store, doble blomster slik som staudefavoritten «Sarah Bernhardt» trenger støtte – blomstene er så store og tunge at stilken kan knekke under vekten.

Kutt gjerne av blomster og ta dem med inn. Dette skader ikke plantene, og vil gi lekre, ofte duftende, stilker til vaser eller buketter. Når blomstringstiden er over, skal stilker med visne blomsterhoder klippes vekk. Plantene vil fortsette å gi pent og frodig bladverk resten av vekstsesongen.

Når høsten kommer og temperaturene faller, vil bladene bli gule, og etter den første frosten vil de visne. Da kutter du ned resten av bladene og rensker bedet. Neste vår vil, naturligvis, gi ny, frisk vekst og blomstring.

Å LØFTE, FLYTTE OG DELE PEONER

Det sies ofte at du ikke burde flytte peoner, for da vil de ikke vokse ordentlig etterpå. Men det er ikke nødvendigvis tilfellet! Du kan grave opp en peon og plante den et annet sted, og den vil knapt merke det så sant det gjøres tidlig på høsten – så den har nok tid til å etablere seg og fest røttene sine i jorden før vinteren kommer og planten går i dvale. Så, på våren, vil du se at planten vil vokse normalt igjen, som om flyttingen aldri hadde skjedd.

Formering av peoner ved å løfte og dele dem kan gjøres tidlig på høsten også. Det er best å grave opp hele planten og, hvis du kan, vaske av jorda så du får sett hva du driver med. Kutt kronen i store biter med en skarp og sterk kniv, og pass på at hvert stykke har fire eller fem knopper. Ikke kutt stykkene så små at det bare er én knopp på hver: Du vil ikke ta livet av planten med å gjøre det, men det vil ta flere år før så små plantepartisjoner vil begynne å blomstre. 

Så planter du om. Kanskje får du blomstring til neste år, kanskje ikke. Men etter dette vil vanlig blomstring ta til igjen, så sant planten er frisk. 

PEONVARIANTER

Det finnes flere dusin sorter av peoner kommersielt tilgjengelig, alle med en egen nyanseforskjell i blomsten. Vi i Hageglede.no har valgt ut 11 av de aller beste sortene. Tre populære varianter er Bowl of Beauty, Buckeye Belle og klassikeren Sarah Bernhardt.

Bowl of Beauty

Paeonia lactiflora 'Bowl Of Beauty' (Pion/Peon) - 1 stk. barrotsstaude
Paeonia lactiflora ‘Bowl Of Beauty’

Bowl of Beauty ble dyrket frem i Nederland og offentliggjort for publikum i 1949, så den har bestått tidens test. Blomstens store base av knallrosa kronblader former en kopp som fylt til randen av struttende, smale, kremhvite blader. Over noen dager åpner koppen seg opp til en bolle, noen ganger så stor som 20 cm i diameter, og virkningen er slående. Den har også en sterk duft. Blir opptil 90 cm høy.

Buckeye Belle

Paeonia lactiflora 'Buckeye Belle' (Pion/Peon) - 1 stk. barrotsstaude
Paeonia lactiflora ‘Buckeye Belle’

Dette er en prisvinnende, dog uvanlig semi-dobbel hybrid med avrundede kronblader som nesten former en hel ball. Fargen er særdeles dypt rød, men den virker lysere i solen. Kronbladene er lett rynkete. Flere godt etablerte planter av denne varieteten som vokser sammen vil lyse opp sin del av hagen praktfullt. Buckeye Belle blir opptil 85 cm høy.

Sarah Bernhardt

Paeonia lactiflora 'Sarah Bernhardt' (Pion/Peon) - 1 stk. barrotsstaude
Paeonia lactiflora ‘Sarah Bernhardt’

Sarah Bernhardt ble først kjent i 1906. Den har store, luftige blomster i en frisk, lys rosafarge som er dypere i midten og blekner mot kanten. Den holder generelt godt på fargen, men i veldig sterkt sollys blekner fargen til nesten hvitt – uten at dette forringer sortens verdi. For 24 år siden fikk den den høythengende Award of Garden Merit fra engelske Royal Horticulural Society, basert på at den vokser svært godt i engelske forhold. Blir opptil 95 cm høy.

Du trenger kanskje også..

Til handlekurven

Jeg er interessert og vil bli kontaktet