Slik sår du inne

Så i minidrivhus, plantekasser av plast eller store blomsterpotter. Dekk hullene i bunnen av pottene eller kassene med lecagrus eller småstein for god drenering. Bruk så- og kaktusjord. Veksttorv (torvstrø tilsatt næringsstoffer i riktig mengde) egner seg også. Trykk forsiktig til med hendene. Overskytende jord fjernes og jordoverflaten jevnes. Det skal være litt luft mellom jordoverflaten og såkassens overkant. Du kan gjerne sikte litt fin sand på overflaten etter at frøene er dekket med jord. Så ikke for tett!

Et tips: Så bare blomster- eller grønnsakslag som har samme spiretid i samme kasse. Ellers må du begynne å prikle en sort mens en annen kanskje ikke har begynt å spire ennå. I en og samme kasse bør man også bare så sorter som har nokså likt krav til varme og lys.

Et tips til: For å vite hva du har sådd hvor, bør du lage en etikett for hvert planteslag. På den noterer du sortsnavn samt så- og priklingsdato. Da kan du senere kontrollere om tidspunktet du sådde var det riktige.

Når du har sådd, dekker du potten eller kassen med plastfolie, eller legger på plastlokket. Sett den så i vinduskarmen, under vekstlys, i drivbenk eller i drivhuset. Dersom overflaten blir tørr, gir du den en fin vanndusj. Bortsett fra dette må det vannes sparsomt, for å hindre at råtesopper utvikler seg. Så snart spirene dukker opp, fjerner du plastfolien og sørger for tilstrekkelig lys og luft. Merk at noen frø skal spires mørkt. Se på posen. Da dekker man med svart plastfolie eller papir. Etter spiring skal disse også ha lys.

Du kan prikle så snart du kan få tak i plantene med fingrene. Et vanlig kjennetegn for priklingsmodne planter er at frøbladene er fullt utviklet og at hjertebladene er godt synlige. Først løsner du forsiktig jorden omkring plantene. Deretter tar du småplantene med venstre hånds tommel og pekefinger, mens du holder priklepinnen i høyre hånd. Den bruker du til å lage et lite hull i jorden. Priklepinnen eller en kulepenn kan brukes. Småplantene holdes slik at roten henger ned i hullet. Jorden trykkes forsiktig til fra siden med priklepinnen. Planten skal sitte så fast i jorden at du ikke uten videre kan trekke den opp igjen ved å dra i bladene med fingrene. Planteavstand vanligvis vil 4 – 6 cm . Etter priklingen dusjer du kassene eller karene fint. De nypriklede plantene, som jo har mistet en del av røttene sine, vil trives best hvis du sørger for stillestående luft de første dagene. Hold derfor drivbenken eller drivhuset lukket, og unngå direkte sollys. Setter du plantene i vinduskarmen, bør du plassere dem under plast. Så snart plantene begynner å vokse og dermed viser at de har slått rot, kan du gradvis lufte mer og la dem få sollys.

Så er tiden kommet for å sette plantene ut: Pass på at rotsystemet forblir mest mulig uforstyrret. Ta ikke tak i bladverket på planten for å trekke den opp av priklebedet eller kassen. I stedet fører du hele hånden eller planteskjeen under rotklumpen og tar den mest mulig uskadd opp av jorden. Kan du ikke plante dem ut straks, sett dem i skyggen eller dekk med fuktig avispapir. Det ideelle er å plante i lett duskregn, men overskyet vær går også bra. Du kan også plante om kvelden, slik at plantene kan komme seg i løpet av natten. Til utplantingen trenger du en plantepinne eller en planteskje. Med denne lager du et hull som er så langt at planterøttene får plass loddrett i plantehullet. Roten må ikke krumme seg i hullet eller bøye seg oppover. Trykk jorden til rundt roten ved å føre pinnen ned på siden av planten og trykke mot denne. Alle planter, både blomster, grønnsaker og krydder, liker å stå fast i jorden. Det er lett å kontrollere om du har plantet riktig. Når du prøver å trekke planten forsiktig opp med to fingre, skal den ikke følge med. Etter planting vanner du godt med kanne uten bruse. Ved større rotklumper graver du først et hull hvor jorden legges til side. Planten plasseres i hullet, og jord fra neste hull fylles over rotklumpen og trykkes til. I tørt vær lager du en vanningsgrop ved hver enkelt plante. Denne gropen blir borte etter et par gangers vanning.

Såing av stauder

Å så stauder er en økonomisk, og grei måte å skaffe seg mange stauder på. Det tar kanskje et år eller to før plantene etablerer seg, men da får du til gjengjeld frodige staudebed! Noen sorter (se på posen) skal sås inne. Såing og spiring er som for andre blomsterfrø, men etter spiring skal de helst settes kjøligere, og så lyst som mulig for videre utvikling. De kan plantes ut i bed ettersom de vokser til, men bitte små planter har godt av å settes i egne ”ventebed”, hvor de kan vokse og utvikle seg uten konkurranse fra veletablerte planter. Noen staudefrø (se på posen) skal ha en kuldeperiode for å spire. Det enkleste er å så frøene inne i potter, som kan settes i kurver (gamle trådkurver for eksempel), og settes ut i hagen under snøen! Det er lurt å dekke pottene med agryl-duk. Frøene spirer til våren eller senere, og kan stå i pottene til de må prikles. Det går også an å drive småplantene videre i drivhus.

Slik sår du ute

Fra april til slutten av mai kan du så forskjellige blomster og grønnsaker direkte på voksestedet. Bearbeid jorden, og rak over. Så så tynt og jevnt som mulig, for at plantene skal bli kraftige nok uten prikling. Det beste er i rader med ca. 10 cm avstand. Det absolutt enkleste er imidlertid å kjøpe frøbånd. I de 5 meter lange båndene ligger frøet innkapslet med riktig avstand. Vi leverer mange ulike. Opplysninger om hvor dypt du skal grave frøene ned i jorden finner du på nettsiden for hver enkelt sort. Etter å ha gravd ned frøet, vanner du godt med kanne. Pass på å holde hele arealet jevnt fuktig inntil frøene spirer. For å slippe å vanne for ofte, kan du dekke bedet med et tynt lag med grankvister eller svart plastfolie. Dette tar du bort når frøene har spirt. Der det er fare for skader på grunn av fugl, spenner du nett over såbedet eller legger over rammer som er oppspent med et finmasket materiale. En del sorter er ikke så lette å så tynt. Dermed spirer de for tett. De må tynnes så snart det første bladpar over frøbladene er utviklet. Etter tynning er det ofte nødvendig å vanne godt. Dette er spesielt viktig i løs jord. Da fylles hullene etter planterøttene med jord. Hvis du ikke gjør dette, kan naboplanten som står igjen lett tørke ut.

Lykke til!