Gjødsel er næring til plantene. Dette kan være kompostert plantemateriale, avføring /urin fra dyr og mennesker, tang fra havet, eller kunstgjødsel fra industrien. Stort sett dreier det seg om Nitrogen til plantene. Men, for at kosten ikke skal bli for ensidig, så må det også kalium og fosfor til. Gunstgjødselindustriene har på mange måter fått satt standarden på hva planter trenger. De har testet veksten med forskjellige sammensetninger, for å se hvilken miks som gir hurtigst vekst. Det er gjerne det som er fokuset til de store brukerne av kunsgjødsel. Og det er gjerne bønder, og ikke hageeiere.

Slik sett har de delt opp plantenes næringsbehov i makronæringsstoffer (Nitrogen, Fosfor, Kalium, Svovel, Magnesium), mikronæringsstoffer (Jern, Sink, Kobber, Bor, Mangan, Molbyden). Totalt er det gjerne 20-30 forskjellige stoffer i kunstgjødsel. Det artige er at jo lengre vitenskapen utvikler seg, desto lengre blir listen av stoffer. Eller sagt på en annen måte, jo flinkere industrien blir til å fremstille innsatsfakturene, desto mer forskning settes inn på å dokumentere effektene av disse stoffene. Uansett, disse stoffene er primært satt sammen for plantents behov, og ikke så mye for jorden. Dvs. at i stor grad, så er det greit å bruke kunstgjødsel når plantene er i vekst og kan ta opp næringen direkte.

Så er det alle de andre naturlige gjødseltypene. Dette er stoffer som ofte må gjennom en grad av viderefordøying av jordens mikroorganismer før næringsstoffene er brutt opp (gjort fordøyelige) for plantene. Noe av næringen kan plantene ta opp direkte, men en del har også godt av litt tid i jorden først. Disse kan brukes hele året, men er også godt egnet til høstgjødsling. Da kan en utarmet jord bruke vinteren til å fete seg opp litt, og ha mer næring på våren. Disse variantene inneholder et bredere spekter av næringsstoffer, men har ikke like mye næring per kg gjødsel.