Fluer i komposten er et vanlig problem, og kanskje mer merkbart om vinteren. Hvis du har isolert varmkompost så er fluer et uttrykk for at den ikke virker på riktig temperatur. Ofte er dette et resultat av for lite karbon (strø, trefibre, spon, el annet). Eller sagt med andre ord, har du bare fylt på med matavfall i lang tid, uten å tilføre noe annet, så er du utsatt for fluer.I tilfellet fra dette bildet, så er det også et stort innslag av sitrus. Avfall fra appelsiner, klementiner ol er syrlig (lav ph). Når man endrer ph verdien så påvirker man også effektiviteten av mikroorganismer. Lavere ph betyr tregere nedbrytning. Når prosessene går langsommere, så klumper meterialet seg lettere sammen (for lite luft). Samtidig er det ganske ok sted for fluene å legge egg. Råtnende materiale (spes nitrogenrikt: Kjøtt/fisk) er mat for mons. Men, det finnes råd. Mange råd, men det enkleste er stort sett å få i gang komposteringsprosessen.
Kompostering er avhengig av:
Nitrogen (proteiner er nitrogen, mer proteiner = mer nitrogen). Nesten all mat inneholder noe nitrogen i en eller annen form. Og i grønne blader er det nitrogen. Og i grønt gress.
Karbon. Treflis, høvelspon, kompostkvernete kvister, plantestilker, døde blader (PS: farlig da de hindrer luftomløpet, bør gå gjennom kompostkvern og blandes med annet og kun i små doser om de skal i komposten).
Vann. Ideelt bør kompostmassen ha så mye vann som den kan holde på. Det er ikke for mye før det renner ut på undersiden (når det renner ut på underside, er det også en del næring som går den veien).
Oksygen. Viktig å ha god luftgjennomstrømming. Gode kompostbeholdere tillater lufting fra bunnen, har kanaler opp gjennom sidene, og mulighet for at luften slipper ut på toppen. Selv hadde vi en med isolasjonslist i topplokket. Denne tok vi vekk for å gi bedre lufting.

I vårt tilfelle, manglet vi karbonrikt materiale. Bingen hadde rett og slett bare fått tilført matavfall i lang tid. Ingen omrøring, ingen vanning, ingen kvernet kvist. Da klumper materialet seg, og istedenfor å få en kompostering med mikroorganismer, så får man en forråtnelsesprosess. Den blir illeluktende (ammoniakk) og lite gøy i hagen. For å kompensere på dette må vi tilføre alt det som mangler. Først er det en karbon kilde, og her er det kvernet kvist som gjør det bidraget, og vi blander godt.

Så er det viktig å huske på at kvist inneholder lite vann. Et annet triks (spesielt i den kalde årstiden) er å bruke varmt vann. Ikke kokende, men så varmt som man får fra springen. Da er det gjerne over 40 grader. Det skader ikke mikroorganismene, og øker temperaturen i massen. Her heller vi i vann:

Neste er oksygen, og det gjør vi ved å røre. Et grep er utmerket. Pass på å få løftet opp det som ligger i bunnen, og ødelegg alle store klumper. En god regel er at intet avfall i en kompostbinge skal være større enn et egg. Jo mindre biter, desto større overflate, og hurtigere kompostering.
Noen bruker også kompostskruer til å blande materialet. Dette er lange skruer man vrir nedover, og kan være et alternativ om man har dårlig rygg og god tid. Med et grep går jobben fortere.
Her har vi blandet alt sammen, og vannet både før og etter omrøring. Det gjør at vi får tilført mest mulig vann (uten at det renner ut). Nå er det bare å legge på lokket, og vente.

Det er også viktig å merke seg forholdet mellom mat og strø. Normalt sier man fra ¼ strø, og opp til halvparten. Selv er vi veldig glade i å gjøre det i flere omganger. Dette er en kombinasjon av latskap, og en kjærlighet til mikroorganismene. I tilfellet ovenfor har vi ikke tilført mer en ca. 1/6 strø. Så lar vi det virke noen dager, før vi tilfører enda mer strø, og vanner godt igjen. Grunnen til at vi gjør dette er følgende:

Komposteringsprosessen gjøres ved at mikroorganismer spiser næringsstoffene, og omdanner dem til kompost. Det kan nesten sammenlignes med meitemarker, eller for den saks skyld med dyr. Mat spises, og avføring kommer ut. Men, det er ikke en type mikroorganismer som jobber, det er mengder. Og de virker på forskjellig materiale (variasjoner av Karbon/Nitrogen/Vann/Oksygen), og på forskjellige temperaturer. Så når man i begynnelsen har mye nitrogen, er det små mengder av mikroorganismer som er der for å spise karbon. Med andre ord, vi gir først litt karbon. Da øker vi antallet mikroorganismer som spiser det, hever temperaturen, og så kan vi gi dem en større porsjon noen dager etterpå.
Dette blir nesten som å fyre opp et bål. Er det en liten flamme, så må man mate med litt og litt ved, for å bygge opp flammene. Så, etter hvert som temperaturen stiger og antallet karbonspisere øker, så hiver vi på mer karbon. Selvfølgelig har vi hele tiden den vanlige produksjonen av matavfall, og det blandes i. På den måten får vi en kraftig oppvarming av hele massen.

Ved optimal kompostering kan temperaturen komme helt opp i 60-70 grader. Men, så lenge det er en lunk i den, så komposteres det. Jo høyere temperatur, desto fortere går komposteringen. Og jo høyere temperatur, desto færre fluer. Holder man temperaturen jevnt over 40 grader, så dreper man det meste av fluer/larver/egg. Men, det er ikke slik at man automatisk fjerner alt. Dette er små egg som kan ligge i de fjerneste kroker av komposten (hvor det er litt lavere temperatur), eller i klumper inne i komposten. Derfor er det viktig at man vanner, tilfører passe strø sammen med matavfallet, og rører jevnlig i noen uker. Først når man har hatt noen uker med jevnt høy temperatur kan man håpe på å få fjernet de fleste fluene. Og, så lenge den ”fyres” riktig holdes flueveksten i sjakk. Men, skal du være helt sikker, så bør du nok tømme kompostbingen, spyle den, og la den stå en uke eller to ubrukt.

Lykke til.

PS: har du fått kompostfluene (små fluer) inn i huset, så kan du sette frem en skål med soyasaus, eller litt rødvin. Da samler fluene seg der og drukner.