Foredlerne har gjerne som mål å komme fram til sterke farger, og lykkes ganske ofte
Foto: Jeanette Bruun

Arten Phlox paniculata er en heller spinkel, opptil 40 cm høy plante med små, litt blekt rosa til fiolette, duftende blomster i luftige blomsterstander. Den er nord-amerikansk og ble introdusert i Europa på 1700-tallet. I dag bruker vi foredlete sorter som ofte er hybrider mellom høstfloks og sylinderfloks (P. maculata).

Enkelte sorter av høstfloks har tofargete blomster
Foto: Jeanette Brun

På Bogstad før 1800
Ifølge de listene Peder Anker førte på Bogstad gård, dyrket han høstfloks allerede på 1790-tallet. Godseier Anker hadde gode forbindelser til England, og det er sannsynlig at han mottok frø eller planter derfra. I løpet av hundre år deretter hadde gartnerne foredlet fram en mengde sorter, og i første halvdel av 1900-tallet var utvalget svært stort. Knut Langeland nevner at Heimhug Staudegartneri i Asker på 1930-tallet kunne tilby om lag seksti sorter. Mange slike gamle sorter finner vi fortsatt i hager fra den tiden.

Blomsterrike og duftende
Sorter av høstfloks blir fra 60 cm til nærmere én meter høye. De har stive stengler med korsvis motstilte, smalt eggformete blader og en samling av blomster i en sammensatt skjerm i toppen. Hver blomst er 2-3 cm i tverrmål. Blomstene dufter, og floksstengler med fargesterke blomster er velegnet til snitt når blomstringen begynner fra slutten av juli og utover i august. Ellers er det vanligst å dyrke høstfloks i stauderabatter og gjerne plassere sorter med ulike farger ved siden av hverandre.

Det finnes mange sorter av høstfloks med farger i hvitt, rosa, rødt, purpur og fiolett, men sortimentet var atskillig større for 70-80 år siden. Et utvalg av dagens sorter finner du i Staudehagen i universitetsparken.
Foto: Jeanette Brun

Nøysom , men…..
I naturen i de østlige delene av USA vokser høstfloks på lysåpne steder i skogen. Rotsystemet ligger nokså grunt, og plantene kan spre seg litt med underjordiske utløpere, noe vi kan utnytte til formering med rotstiklinger om våren. Ellers kan høstfloks også formeres med skuddstiklinger i vekstsesongen. Plantene er ikke særlig kravstore, men veksten blir kraftigst og blomstringen rikest dersom jorda er moldholdig, næringsrik og ikke for tørkesvak. Tilførsel av kompost til jorda med noen års mellomrom vil stimulere veksten. Når plantene etter hvert blir åpne i midten, er det tid for deling, noe som gjøres enten vår eller høst. På grunn av faren for smitte av nematoder og virus, bør en ikke plante høstfloks der samme art har stått før.

Mjøldogg og rådyr
Mange sorter av høstfloks er utsatt for angrep av mjøldogg utover i sesongen, særlig når sommeren har vært nedborfattig. Angrepene er som regel sterkest der plantene står skjermet for regn, så de bør ikke plantes mot vegg, men få en luftig, åpen plass ute i hagen. Høstfloks er dessverre favorittmat for rådyr, som gjerne spiser alle blomstertoppene før blomstene rekker å springe ut. Det er ikke så mye en kan gjøre for å unngå dette, men det finnes ulike ”kjerringråd” som skal kunne forhindre beiting av hjortedyr.
Du finner en samling av foredlete sorter av høstfloks i Staudehagen, nær krysset mellom Høgskoleveien og Kirkeveien.

Artikkel fra UMB v/ Ole Billing Hansen