Blomstene, som er veldig rike på nektar, er fulle av bier og humler. Derfor er det ikke så rart at mange birøktere planter urten i nærheten av bikubene eller at den har fått navn etter honning som heter "mel" på latin.

Hele urten, spesielt bladene, dufter sitron og under krigsårene i England brukte man også sitronmelisse som erstatning for "vanlige" sitroner.

Den har sin opprinnelse i Orienten men har spredd seg fort til Middelhavslandene. I Norge finnes den ikke viltvoksende, men den kan dyrkes som ettårig helt nord til Finnmark. Og det er ikke bare birøkterne som setter pris på sitronmelissen. Araberne innså tidlig på 900-tallet at den var styrkende for hjertet, forhindret hjerteklapp og sank blodtrykket. Derfor heter den også på Svensk: Hjärtansfröjd!

Siden urten også virker beroligende, hjelper den ved nervøse magebesvær eller ved annen nervøsitet eller uro.

Klipp ned urten når den blomstrer og tørk den. Siden tar du vare på bladene slik at du senere kan koke deg en god og styrkende kopp te. Et par ferske blader i glasset har også blitt populært.

Urten blir 30-90 cm høy og får eggformede, grovtaggede blader. Hvite blomster kommer i juli-september. Sitronlignende duft og bitter smak.