Den ligger nydelig til ved Llanguihue sjøen (Lake Llanquihue), og med praktfull utsikt til Vulkanen Osorno (Osorno volcano). På mange måter hadde byen sin storhetstid på 30 tallet, noe mange av bygningene bærer preg av. I perioder har den vært preget av fraflytting og forfall, men de siste årene har den kommet tilbake. Mye takket være fiskeoppdrett i området, og at det faktisk er et godt sted å bo. Mange velger å bosette seg i Puerto Varas, mens de jobber i Puerto Montt eller omliggende steder. Ønsker du ytterligere info så bare se på Puerto Montt eller http://en.wikipedia.org/wiki/Puerto_Varas

Klimaet kan sammenlignes med en mildere utgave av vestlandet. Opp mot 300 regnværsdager i året er kanskje ikke et drømmeklima for alle østlendinger, men desto mer populært blant plantene. Og slikt merker man på naturen rundt. Det er nydelige grønne urskoger med flere meter tykke trestammer, og sildrende bekker ned fra Andesfjellene.

Men, det var ikke derfor vi valgte byen. Vi ville nemlig ha bekreftet om Rosenes By var en riktig omtale. Overalt hvor vi gikk var det roser. Hele gatebildet var pyntet med roser. Og hvilket utvalg. Vi talte flere hundre forskjellige sorter, og med få meters mellomrom. Gatene var normale, trafikken var normal, menneskene var normale og vennlige. I det hele tatt alt var normalt som i en søvnig sydamerikansk by. Litt støyende trafikk, hundrevis av små busser, små butikker med rimelige klær. MEN ved hver femte meter sto det en rose. Vi hoppet opp og ned, spratt ut i midtrabatten på veien for å ta bilder, og løp sikksakk oppover gaten. I de få hovedgatene som gikk på kryss og tvers var det plantet roser. Godt etablerte roser, som hadde stått der i mange år, og noen nyplantede. Variasjon fra ende til annen, og alle i blomst. Noen fylte, tofargede, enkle, riktblomstrende. Kort og godt hele spekteret av buskroser som passer godt i en by. Den beste tiden for besøk er Januar og Februar. Da er det sommer og full blomstring.

Se alle buskroser her.