Alle som steller i hagen bekymrer seg for frosten. Nattefrost, barfrost, tidlig høstfrost, vårfrost, tynt snødekke, tykt snødekke. Hvordan går det med rosene mine i år? Er det noen blomsterløk som råtner. Ja, ja, da forsvinner vel flotten, brunsnegler, og andre ulumskheter?

 

Planter er bygget opp av fibre, noen mineral stoffer, noe proteiner (N), noen fettsyrer og vann. Mengden av de forskjellige stoffene avgjør strukturen på stammen/stilken. Men, det er jo en del mer enn som så. Noen trær trives i tropene, andre i kalde strøk. Stammene kan fremstå som rimelig like. Hva er det som avgjør kulderesistensen til planter?

 

For det første så har man kuldeskader. Dette gjelder gjerne tropiske planter. Disse har kommer fra områder som stort sett ikke har temperaturer under 15 grader. Og, det toler de da heller ikke. Cellene i plantene har membran overflater, og det er disse som skades ved lavere temperaturer. Planten får da gjerne en lokal skade, uten at hele planten nødvendigvis dør. Egentlig en lite relevant problemstilling for våre breddegrader. Til og med det fleste planter vi bruker i drivhus her nord tåler under 15 grader.

 

Frostskader er det mest relevante problemet for planter i Norge. Her er problemet at vannet fryser til is inne i planten. Når vannet fryser så dannes krystaller som ødelegger cellemembranene i plantene. Da blir planten helt myk. Man kan tenke seg en tomat. Fersk er den helt hard og fint, kjører vi den gjennom en blender/knuser, så er den helt flytende. Det er det samme som skjer (i litt mindre brutal form) når plantene får frostskader. Vevet ødelegges, og det kan da ikke vokse mer. Når strukturen er ødelagt starter den naturlige nedbrytningen (forrotningen) med en gang.

 

For andre planter (poteter, og enkelte løkplanter) så foregår det en omdannelsesprosess ved frost. Det som skjer er at stivelse omdannes til sukker. I denne prosessen, så beholder ikke cellene i planten sin opprinnelige tilknytning til hverandre, og det blir litt potetmos. Det vil det ikke vokse av, men råtne.

 

Ved enkelte forsøk har man sett at innholdet av enkelte umettede fettsyrer påvirker kulderesistensen. Dette er jo litt gresk for den vanlige hageeier, hvilke konsekvenser det får ved lokale frostskader. Også innsekter kan ha spesielle fettsyrekombinasjoner i kroppen, som bidrar til at de kan leve under frysepunktet.

 

Uansett, for å samle ting litt. Innenfor enkelte sorter (for eksempel roser) er det store variasjoner for herdighet. Plantene er mer kulderesistente om vinteren enn om sommeren (sommerfrost kan gjerne skade plenter som ellers er robuste). Noe av det største problemet for blomsterløk er frost –tining –frost osv. Da dannes det små iskrystaller i løken ved første frost, så blir det litt mer væske rundt dem ved tining (uten at planten får hentet seg inn). Etter noen runder med det kan en ellers robust løk skades. For de fleste planter er det brå, og dyp barfrost som er den største trusselen. Legger snøen seg godt over, så kan selv poteter overleve lange kuldeperioder. Nå om våren kan plantene risikere at de lures til å starte spiringen og veksten, for så å skades av frosten. Det som er avgjørende for starten av veksten etter vinteren er hovedsakelig jordvarmen; og det tar jo litt tid før den stiger. Men, i utsatte steder, kan det bli godt og varmt om natten før frykten for nattefrost er forsvunnet.

Mer informasjon om emnet finner du på:

 

http://www.bio.uio.no/plfys/haa/okologi/frost.htm