Når det er vinter er det gjerne frost, og hele planten over bakken fryser. Variasjonene ligger stort sett i de delene av planten som er under jorden.Mange av prydplantene vi har er opprinnelig importerte og er ikke de mest hardføre. Noen frykter at lave temperaturer tar liv av disse plantene, men bildet er nok mer nyansert. For det første spiller det en viktig rolle hva slags jord plantene står i. Er den for våt dannes is rundt røttene, er den for tørr kan røttene tørke ut. For det er i grunnen røttenes ve og vel det er snakk om. Våt jord gjør dem også utsatt for råte i en fase da det er lite aktivitet i røttene. Er det tørkeutsatt må man passe ekstra godt på når snøen har forsvunnet.


Så er det selvfølgelig plantetypen. Her kan man si det er det inni røttene som gjelder. Hvor dype de er, hvordan de er bygget opp (for eksempel myke og hurtigvoksende, eller trevlete og tregtvoksende). Myke røtter betyr ofte mye væske, og denne væsken fryser. Når den fryser dannes iskrystaller. Jo høyere konsentrasjon av væske desto mer skade volder iskrystallene.

Snødekke har også veldig mye å si. Kommer det godt med snø som holder seg hele vinteren, så skjermes plantene i mye større grad. Er det barfrost med mange kuldegrader, så går telen dypere, og fryser jorden lengre ned på rotstammene. Mange planter tåler det godt at hele roten fryser, mens noen bør holde den nederste delen frostfri.

Det viktigste er imidlertid temperaturvariasjonene i roten. Altså endringene i rotens kjernetemperatur. For eksempel kan en blomsterløk med middels herdighet tåle veldig lave temperaturer hvis endringene i temperatur skjer langsomt, og det ikke er mange endringer. Da er det mye verre om den står litt for vått, og temperaturen (i roten) statig går over og under null. Det gir iskrystaller, så væske, så iskrystaller. I det hele tatt en dårlig kombinasjon. Dette er også noe av grunnen til at man dekker til planter. Er plantene dekket til så gir det fordelen av et ekstra isolerende lag, og at avdampingen om våren går saktere.

Med de siste årenes ekstremvær kan disse bråe temperatursvingningene like gjerne skje ved kysten som i innlandet. Og fjerner dermed noe av myten om at alt klarer seg bedre i kystnæres strøk.