Da vet du at det er noe eget ved denne planteslekten, som menneskene har brukt og beskrevet i mer enn 2000 år.

Av valmuer har vi både ettårige og stauder, ville og kultiverte. Det finnes arter som trives høyt til fjells; vår egen dovrevalmue for eksempel. Orientvalmuen, derimot, vokser vilt i Midtøsten, og ble innført til Europa på begynnelsen av 1700-tallet.

Hele planten, og dens livsløp har prydverdi. Nikkende, dunete knopper som springer ut til oppsiktsvekkende store, silkeaktige blomster. Pent finflikete bladverk, som hos orientvalmuen er vintergrønt. Dekorativ frøstand, som kan tørkes og brukes i buketter og dekorasjoner.

Hvis du sår en ettårig valmue i hagen din, vil du ha valmuer for alltid! Den er en flittig selvsåer om du ikke passer på og fjerner frøstandene om høsten. Men hva er en hage uten valmuer?

Stauder som sibirvalmue sår seg også, mens orientvalmue-hybrider er lettest å formere med rotbiter. Styring på hvor valmuene skal vokse får du ved å ta vare på frøkapslene over vinteren og så der det passer. Du kan også så dem på vokseplassen om høsten. Valmuer liker ikke godt å bli flyttet på, og det er fordelaktig å så direkte ut.

Valmuene er kanskje flottest når mange plantes sammen? Grupper av yndige, vaiende alpevalmuer er en pryd for fjellhagen eller steinbedet. Intet staudebed er komplett uten en gruppe lysende, litt mystiske orientvalmuer. Prøv å dyrke opiumsvalmuer eller peonvalmuer i spennende farger mellom roser for en flott effekt! I naturområder er knallrøde kornvalmuer et selvfølgelig innslag. Kornvalmuer finnes også i lekre, skimrende pastellnyanser.

Hvis du skal restaurere en gammel hage, eller ønsker en nostalgisk stil, hører valmuer absolutt med! Har du en kjedelig skråning, kan du piffe den opp til en svært rimelig pris ved å investere i en pose valmuefrø.