Hagemagasinet
Sesong
Kulturarv Frø
De fleste frøene som omsettes i dag er et resultat av kryssede sorter. Dette er gjort av mennesker, for å dyrke frem bestemte egenskaper.
Måten dette gjøres på er at man tar en plante med de egenskapene man søker, så bruker man pollen fra denne til å pollinere andre planter. I disse tilfellene er begge plantene (både hann og hunn) sortert ut etter egenskaper. Stort sett søker man å oppnå bedre utseende, størrelse, resistens mot sykdommer, toleranse for plantemidler, etc. Noe av ulempen er at det fører til homogene planter med liten naturlig variasjon (biodiversitet).
Dette gjør at det biologiske plantematerialet blir snevrere, og slik sett mer sårbart. Over mange år har mange kulturarvfrø (Heirloom på engelsk) blitt reddet av iherdige ildsjeler som har byttet og delt med hverandre. Det er de naturlige sortene (ur-sortene) som har fått pollinere seg naturlig (via vind, insekter, dyr). Da får man i større grad en tilfeldig krysning. Dette øker biodiversiteten. Når det gjelder grønnsaker får man også planter med rikere smak. Dette er noe av den viktigste grunnen til at kulturarvfrø har klart seg. Vi skal ikke glemme at god smak har vært en klassisk overlevelsesteknikk for planter i millioner av år. Smaker de godt, så spises de, og frøene bringes videre. For kommersiell dyrkning har ikke smak i første omgang vært viktigst. Da vil man ha størst mulig produksjon per dekar, og penest mulig grønnsaker. Det er disse to egenskapene som gir bonden penger i kassa. Som motpost til det industrielle kan det være at kulturarfrøene ikke ser så pene ut, eller at de ikke er så tolerante for enkelte plantesykdommer. Plantesykdommer er også en større risiko i store åkre med homogene planter som dyrkes intensivt, enn i en liten grønnsakshage. Dette har det kommersielle landbruket tatt inn over seg, og utviklet en mengde midler og teknologier for å unngå sykdommer.
Kulturarvfrøene finner du her.
De siste årene har kulturarvfrø vokst i popularitet. Det gjelder spesielt innenfor økologiske dyrkningsteknikker. Men, kommersielle aktører har også sett behovet for at vi bevarer et så bredt genetisk plantemateriale som mulig. Frøbanken på Svalbard er et eksempel på hvordan man konserverer og beholder dagens biodiversitet. Det kan tenkes at fremtidig klima eller naturkatastrofer nærmest kan utrydde enkelte plantesorter, og da har man en reserve. Samtidig må vi huske på at jo større biodiversitet som finnes, desto mer sannsynlig er det at noen av plantene vil klare seg videre.
Relaterte planter
Mest solgte
Mest leste hagetips
Så gjør vi så når vi skal så
Sommerblomster kan du så fra januar, men starter du først i mai er det ingen grunn til å fortvile; det er ikke for sent! Her kommer noen lure måter å gjøre dette på, enten du har drivhus, stor vinduskarm eller ingen av delene.
Frø med litt størrelse, slik som blomkarse, erterfrø ( alle typer ), solsikkefrø, thunbergia, trikolorvindel og andre vindeltyper, men også pyntekorg-sortene(cocmos), kan du legge på bløtt tørkepapir i en plastboks. De boksene som man kjøper ferdigpillede reker i fungerer godt. Ikke bruk for store bokser, det bør maks være 4-5 cm opp til lokket på boksen.
Små frø, så som nemessia, løvemunn, sommerasalia, kornblomst og lignende, sår du i vanlige blomsterpotter. Pass på at veksttorven eller blomsterjorden ikke er direkte bløt, men godt gjennomfuktet. Du kan godt så ganske tett, for i denne potten skal de ikke stå så lenge. Så tar du en plastpose ( brødpose er godt egnet ) og setter potten ned i den, blåser litt luft nedi og knyter igjen posen øverst slik at det blir nesten tett.
Dette er ”kosearbeide” som du godt kan gjøre på kjøkkenbordet, for her blir det ikke mye søl og du trenger ikke stor plass.
Sett så disse pottene og boksene på badet. Skru opp temperaturen til 24-25 grader.
Noen av frøene vil spire allerede etter 24 timer. Det er en spesiell lykkefølelse når du leser bak på frøpakken at spiringen tar fra 18-24 dager og du selv har småplantene ferdig priklet i enkeltpotter i løpet av en uke.
Når frøene i plastboksene har spiret setter du dem i små enkeltpotter. Har du tatt vare på pottene du kjøpte sommerblomster i fra i fjor, bruker du dem, ellers spør du naboen. De fleste har mengder av småpotter liggende og vil være glad for å bli kvitt dem.
De frøene som spirer i potter ser du an når du kan prikle. Det kommer litt an på sorten og størrelsen når de tåler handtering. Her gjelder ”prøve-& feile- metoden”, som på så mange av livets andre områder. Det værste som kan skje er at noen planter ikke klarer seg, men det er slettes ingen krise. Som regel får du langt flere småplanter enn du hadde sett for deg.
Har du drivhus eller stor og lys vinduskarm plasserer du pottene der. Har du ikke undervanningsbrett kan du enkelt lage deg et. En eller annen ”plastikksak” med tett bunn og ikke for høge kanter gjør nytten. Det går greit med disse boksene vi kjøper farse i. I bunnen legger du et lag med filt, gammelt handklede eller halvtykk fiberduk, som du holder fuktig. Da tørker ikke jorden i småpottene ut og du kan vanne litt ekstra på forhånd, dersom du skal reise bort et par dager.
Lykke til!
Hilde Hjelt, Ring i Ringsaker
LES MER
